JD Vance står overfor et ubehagelig politisk dilemma ettersom Trump angivelig er svært frustrert over hans kritikk.
Donald Trumps andre presidentperiode har satt visepresident JD Vance i en politisk vanskelig situasjon, særlig etter at republikanerne har begynt å ta inn over seg konsekvensene av det knusende nederlaget i mellomvalget.
Etter at partiet mistet kontrollen over Kongressen, og med presidentvalget i 2028 allerede i sikte, må ledende republikanere i økende grad forklare hva som gikk galt.
Men Vances forklaring ser ut til å ha skapt misnøye helt på toppen av partiet.
Ifølge RadarOnline, som viser til opplysninger fra The New York Times og kilder med kjennskap til Trumps private samtaler, skal presidenten ha blitt stadig mer frustrert over visepresidenten. Årsaken er Vances uttalelser om at krigen mot Iran bidro til republikanernes valgnederlag.
Den angivelige irritasjonen er særlig oppsiktsvekkende fordi Trump i utgangspunktet erkjente at Vance hadde et poeng.
Vances valganalyse skal ha irritert Trump
Etter republikanernes nederlag uttalte Vance offentlig at administrasjonens militære kampanje mot Iran hadde spilt en viktig rolle i å få velgerne til å vende partiet ryggen.
Dagen etter valget kom visepresidenten med en uvanlig direkte vurdering i sosiale medier.
«Grunnen til at vi tapte, er krigen. Presidenten sa det selv i går kveld.»
Vance antydet at republikanerne måtte erkjenne de politiske konsekvensene av en krig som har blitt stadig mer upopulær blant amerikanerne.
Han pekte også på inflasjon, misnøye med Washingtons forhold til Israel og krav om en fornyet «America First»-politikk som viktige bekymringer blant tidligere Trump-tilhengere.
Men ifølge rapporten oppfattet Trump deler av visepresidentens uttalelser som indirekte kritikk av hans beslutning om å gå til krig mot Iran.
Kilder med kjennskap til presidentens private samtaler hevder at han har klaget over at Vance burde ha gitt tydeligere støtte til administrasjonens militære strategi.
Presidenten skal ha ment at visepresidenten kunne ha kommet med den samme politiske analysen uten å gi inntrykk av at han stilte spørsmål ved selve krigen.
Trump var i utgangspunktet enig med sin visepresident
Den angivelige uenigheten blir mer oppsiktsvekkende sett i lys av Trumps egne offentlige uttalelser.
Da presidenten snakket med journalister om bord på Air Force One i West Palm Beach 8. november, virket han i utgangspunktet relativt avslappet til Vances kommentarer.
«Jeg tror det stort sett stemmer», sa Trump.
Han understreket også at han ikke hadde tatt uttalelsene personlig, selv om han erkjente at andre hadde reagert negativt på visepresidentens kommentarer.
Trump mente likevel at Vance hadde oversett et viktig poeng.
Ifølge presidenten var beslutningen om å angripe Iran riktig, uavhengig av de politiske konsekvensene. Han understreket at han ville tatt den samme beslutningen igjen.
Trump forsvarte militærkampanjen med at et Iran med atomvåpen ville utgjøre en katastrofal trussel mot verden.
Uttalelsene understreket forskjellen mellom å erkjenne at krigen kan ha skadet republikanernes valgresultat, og å innrømme at det var feil å starte den.
Bak kulissene tyder imidlertid rapporten på at Trump har blitt stadig mindre fornøyd med måten Vance har lagt frem argumentene sine på.
Marco Rubio kompliserer Vances politiske fremtid
Uenigheten kommer på et følsomt tidspunkt for Vance, som av mange regnes som en mulig republikansk presidentkandidat i 2028.
Visepresidenten har ennå ikke kunngjort om han vil stille til valg, men har antydet at han regner med å ta en beslutning rundt våren 2027.
Samtidig får utenriksminister Marco Rubio stadig mer oppmerksomhet som en annen mulig kandidat.
Trump har fortsatt å rose Rubio, noe som har bidratt til spekulasjoner om hvem av de to som til slutt kan få presidentens politiske støtte.
RadarOnline skriver også at Rubio har kommet bedre ut enn Vance i enkelte tidlige målinger av mulige republikanske presidentkandidater.
Kampen om nominasjonen er imidlertid fortsatt helt åpen, og ingen av politikerne har sikret seg partiets støtte.
Andre republikanere som nevnes som mulige kandidater, er senator Ted Cruz og Floridas guvernør Ron DeSantis.
Å være Trumps visepresident innebærer et politisk dilemma
Vances situasjon har også fått politiske aktører utenfor administrasjonen til å reagere.
Den demokratiske strategen Rob Flaherty mener at visepresidenten står overfor en spesielt vanskelig balansegang.
«Det skal veldig mye til før jeg sier at jeg har sympati med JD Vance, for han har selv satt seg i denne situasjonen. Men man må nesten føle med ham, for han sitter fast. Når du er visepresident, sitter du fast.»
Utfordringen er tydelig: Vance må vise lojalitet til administrasjonen der han selv har den nest høyeste stillingen, samtidig som han forsøker å bygge sin egen politiske profil foran en mulig presidentvalgkamp.
New Jerseys tidligere guvernør Chris Christie har uttrykt skepsis til om en politiker med så tette bånd til Trumps andre administrasjon vil klare å distansere seg fra resultatene av politikken som er ført.
Christie mener at en republikansk presidentkandidat fra dagens administrasjon uunngåelig vil måtte svare for Trumps beslutninger, ikke minst krigen mot Iran.