Økende trend – og ikke bare i Norge

Reisebyråer melder om en nedgang i bestillinger til USA, og flere forbrukere tar til orde for boikott av amerikanske varer. Dette skjer i kjølvannet av et omstridt møte mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj, der mange mener USA svikter Ukraina.

Norske selskaper tar grep
Det norske drivstoffselskapet Haltbakk Bunkers skapte internasjonale overskrifter da de annonserte at de ikke lenger vil selge drivstoff til amerikanske kunder. Dette kommer som en reaksjon på det opphetede møtet i Washington, der mange mener Trump-administrasjonens uttalelser baner vei for en svakere støtte til Ukraina.

Samtidig har nordmenn begynt å gjøre personlige valg basert på sin misnøye med USAs politikk. Dette gjelder både reiseplaner og forbruksvaner.

Nedgang i reiser til USA
Reisebyråer merker tydelig at færre nordmenn planlegger turer til USA. En undersøkelse fra Ticket viser at bestillinger til USA har falt med 33 prosent fra oktober 2023 til januar 2024, sammenlignet med samme periode året før. Ferske tall viser at trenden fortsetter, med en ytterligere 20 prosents nedgang i januar og februar i år.

Flere reisende begrunner dette med politiske forhold, men også en svak norsk krone bidrar til nedgangen.

Forbrukere endrer vaner
Boikotten handler ikke bare om reiser. En norsk Facebook-gruppe med over 3000 medlemmer har oppstått, der forbrukere diskuterer alternativer til amerikanske produkter. Tilsvarende grupper har også vokst i Danmark og Sverige, med titusenvis av deltakere.

Blant produktene som nevnes, er Coca-Cola, McDonald’s og Netflix. Mange ønsker å støtte europeiske og norske alternativer, som en respons på USAs politiske utvikling.

Flere oppgir at de ikke nødvendigvis boikotter alle amerikanske produkter, men at de nå tenker mer over hva de kjøper og hvilke selskaper de ønsker å støtte.

Danmark markerer europeiske produkter
I Danmark har Salling Group, landets største detaljhandelskonsern som eier kjeder som Bilka, Føtex og Netto, besluttet å merke produkter fra europeiske selskaper med en svart stjerne på prisskiltene. Dette tiltaket kommer som svar på økende etterspørsel fra kunder som ønsker å støtte europeiske produkter fremfor amerikanske. Selv om Salling Group understreker at de ikke fører utenrikspolitikk, gir denne merkingen kundene muligheten til å ta informerte valg i tråd med deres preferanser. ​

Sosiale medier og grasrotbevegelser
I tillegg til tiltak fra detaljhandelen, har det oppstått flere grasrotbevegelser på sosiale medier som oppfordrer til boikott av amerikanske varer. I Danmark har en Facebook-gruppe kalt «Boikott amerikanske varer» fått over 36.000 medlemmer, mens en tilsvarende svensk gruppe, «Bojkotta varor från USA», har tiltrukket seg minst 5.000 medlemmer. Disse gruppene deler informasjon om alternative produkter og tjenester som ikke er amerikanske, og reflekterer en voksende misnøye med USAs politikk under Trumps administrasjon.

Økt bekymring i samfunnet
Psykologer rapporterer om økt pågang fra pasienter som uttrykker uro over verdenssituasjonen. Mange opplever frykt og usikkerhet for fremtiden, og debatten rundt USA-boikotten har blitt et uttrykk for denne uroen.

Samtidig er det delte meninger om hvorvidt slike tiltak har noen reell effekt. Professor Jon Hovi ved Universitetet i Oslo mener at en norsk boikott vil ha minimal innvirkning på amerikansk politikk. Han advarer også om at slike tiltak kan føre til unødvendige spenninger mellom Norge og USA.

Symbolsk handling eller effektivt pressmiddel?
Mens noen mener at forbrukermakt kan sende et tydelig signal til amerikanske myndigheter, påpeker eksperter at en slik boikott neppe vil påvirke USAs beslutninger i stor grad. Likevel fortsetter debatten, og flere nordmenn tar aktive valg for å markere sin misnøye med den politiske situasjonen i USA.

Om boikotten vil vokse eller avta gjenstår å se, men det er tydelig at mange ønsker å vise sitt standpunkt – både gjennom valg av reisemål og hvilke produkter de legger i handlekurven.