Yvonne Thomsen
Har du også alltid lurt på hvorfor sirup-flasken har det bittelille runde håndtaket?
Har du noen gang forsøkt å helle lønnesirup fra en liten flaske, og lurt på hva i all verden det lille, ubrukelige håndtaket skal være godt for?
Det ser søtt ut, men du får ikke tak i det med mindre du er baby med svært små fingre.
Du er ikke den eneste som har klødd deg i hodet.
Svaret er mer følelsesladet enn man skulle tro.
En liten detalj med stor nostalgi
I Norge forbinder vi kanskje lønnesirup med amerikanske pannekaker, og den skal selvfølgelig serveres fra den klassiske glassflasken med den karakteristiske lille øreklaffen.
Håndtaket er alt for liten til å holde i, og helt unødvendig for funksjonen.
Så hvorfor finnes den?
Det har nettstedet IFL Science satt seg fore å komme til bunns i.
Gode gamle dager
Ifølge historikere ble designet født under depresjonen i 1930-tallets USA, da produsentene ville gi lønnesirupen en rustikk og nostalgisk innpakning. De lot seg inspirere av gamle keramikkrukker som tidligere ble brukt til å oppbevare molasse, sprit og andre flytende varer.
Resultate ble en mini-utgave som ligner en landlig krukke, men i glass – og med en dekorativ hank.
«De ønsket å spille på folks minner om «de gode gamle dager»», forklarer Jean-François Lozier, kurator ved Canada Museum of History, i et intervju med Reader’s Digest Canada.
«Det handlet mer om å skape en følelse enn å lage en praktisk flaske.»
Det du ser, er ikke alltid det du får
Designfenomenet har et eget navn: skeuomorf. Det beskriver ting som ser ut som de har en funksjon – men som egentlig bare er pynt. Litt som når lagringssymbolet på datamaskinen fortsatt er en diskett, selv om ingen har brukt disketter siden 1990-tallet.
Andre kjente skeuomorfer er kameralyden på mobiltelefonen, eller plastikkfeltene på en induksjonsovn som later som de er brennvarme kokeplater. Slike detaljer får oss til å føle oss hjemme, selv når teknologien er ny.
Og kanskje er det derfor vi fortsatt elsker de rare, små håndtakene på lønnesirupflaskene. Ikke fordi vi trenger dem – men fordi de minner oss om noe trygt, gammeldags og ekte.
Eller som Jean-François Lozier sier:
«Det handler om følelser, ikke funksjon.»
