Redaktionen 
Da moren hennes kalte henne en «hore», var det siste gang Diana svarte på telefonen.
Hun ble kalt «Folkets prinsesse» og elsket av millioner.
Men bak kameraenes blitser og smil, var det en barndom preget av fiasko – en fiasko som satte dype spor i prinsesse Diana.
For mens verden så henne som et ikon, levde hun med minnene om en mor som forlot henne.
Det skriver SE og HÖR.
En barndom preget av nederlag
Dianas mor, Frances Shand Kydd, giftet seg med Edward John Spencer i 1954 og fikk fire barn, inkludert den senere prinsesse Diana.
Men ekteskapet var ulykkelig, og da Frances fant en ny ektemann, skilte hun seg fra ham og forlot barna. Diana var bare seks år gammel.
Prinsessen husket selv bruddet som et sår som aldri grodde. I selvbiografien sin fra 1992 beskrev hun barndommen sin som «ulykkelig» og «ustabil». Hun sa:
«Den største forstyrrelsen var da mamma bestemte seg for å stikke av. Det er et veldig tydelig minne vi har – vi fire barn.»
Frances mistet foreldreretten i 1969. Hun og Diana forble i kontakt, men forholdet var anstrengt – og ble aldri reparert.
Et forhold på randen av å bryte sammen
Etter Dianas ekteskap med prins Charles var skilsmissen et hardt slag, også for mor-datter-forholdet.
Frances ga intervjuer der hun snakket åpent om datterens privatliv. Dette såret Diana, som nok en gang følte seg sviktet.
Forholdet kulminerte i juni 1997, bare måneder før ulykken i Paris.
Under en telefonsamtale kalte Frances datteren sin for en «hore» på grunn av forholdet hennes til muslimske menn.
Diana la på telefonen og fortalte tårevåt butleren sin at hun aldri ville snakke med moren sin igjen.
Fire måneder senere var Diana død. Mor og datter hadde ikke snakket med hverandre på flere måneder.
Frances fikk ikke reise til Paris for å hente datterens kropp, og måtte i stedet sørge på avstand mens protokollen tok over.
Hun døde i 2004, fortsatt hjemsøkt av bruddet med datteren.
