Sofie Hansen
Det vil skje snart.
Vi stiller klokkene våre to ganger i året.
De stilles enten en time frem eller en time tilbake, og det tar ikke lang tid før den lille viseren beveges igjen.
Det er imidlertid langt fra alle som vet hvorfor vi egentlig gjør det, det skriver Den Offentlige.
Grunnlaget for sommer- og vintertid
Sommer- og vintertid, som egentlig kalles standardtid, brukes til å justere klokkene etter årstiden slik at vi kan nyte så mye dagslys som mulig.
Om våren stilles klokkene i mange land – inkludert Norge – frem én time, og dermed går vi inn i såkalt sommertid.
Den forskyver dagslystimene slik at kveldene virker lengre.
Har det noen betydning for forbruket?
Sommertid er ikke et magisk fenomen som øker antall timer med dagslys, men ved å bevege viserne utnyttes timene med dagslys bedre slik at ingen lyse timer går til spille.
Bytt til vintertid
Som tidligere nevnt, går vi snart tilbake til vintertid. I år blir det søndag 26. oktober – nøyaktig klokken 03:00.
Her vil automatikken vise 02:00, som betyr at vi får én time til å se på.
Hvis klokken din ikke korrigerer seg selv, er det lurt å skrive datoen i kalenderen. Ellers risikerer du å være litt for tidlig ute på mandag.
