Hanne HandbergFølelsen av ensomhet er noe de fleste kjenner seg igjen i. Men visste du at det ikke bare handler om hvordan du har det psykisk? Det kan faktisk være direkte farlig for kroppen.
Nyere forskning viser at ensomhet ikke bare er ubehagelig – det kan være like helseskadelig som å røyke 15 sigaretter om dagen. Det er ikke bare dramatisk, det sier også noe om hvor viktig sosiale bånd er for oss mennesker.
Vi er laget for fellesskap Gjennom hundretusenvis av år har vi utviklet oss i tett samspill med andre. Alene hadde vi rett og slett ikke overlevd. Derfor har hjernen vår blitt finjustert til å søke fellesskap og kontakt med andre. Det mener lege og psykiater Anders Hansen i sin nye bok.
Når vi blir isolert, går det ikke bare utover humøret – det setter i gang gamle overlevelsesmekanismer i kroppen. Vi trekker oss unna, blir nedstemte, og kroppen går i en slags beredskap. Dette var nyttig i en tid da sykdom og fare ofte truet. Men i dag kan denne mekanismen gjøre mer skade enn nytte. Det skriver allas.se.
Startet under pandemien
Under pandemien fikk mange virkelig kjenne på hvor tungt det er å være alene over tid. For noen satte det dype spor. Ensomhet er ikke lenger bare et sosialt problem – det er blitt et folkehelseproblem.
Kroppen merker det Studier har vist at ensomhet kan øke risikoen for en rekke sykdommer: hjerte- og karsykdommer, svekket immunforsvar, høyt blodtrykk og til og med tidlig død. Det handler ikke bare om å «føle seg litt alene». Langvarig ensomhet sliter på kroppen, på samme måte som røyking, dårlig kosthold og fysisk inaktivitet gjør det.
Det mest oppsiktsvekkende er kanskje hvor stor helsebelastning det faktisk er. Flere sammenlignende studier peker på at effekten av kronisk ensomhet kan måle seg med å røyke en pakke om dagen. Da snakker vi ikke lenger om bare en følelsesmessig byrde, men en konkret helserisiko.
Krever egen innsats
Hva kan man gjøre? Heldigvis finnes det også lyspunkter. Det skal ikke alltid så mye til for å snu en negativ spiral. Små, men jevnlige sosiale aktiviteter kan ha stor effekt. Et hei til naboen, en telefonsamtale med en venn, eller et fast møte i en hobbygruppe kan gjøre mer enn man skulle tro.
På samfunnsnivå handler det også om hvordan vi legger til rette for fellesskap. Er det steder folk kan møtes? Er det lav terskel for å delta? Klarer vi å fange opp dem som faller utenfor?
Det er lett å tenke at ensomhet er noe man må takle alene. Men kanskje er det nettopp det vi ikke skal. Vi er sosiale vesener, skapt for å leve sammen med andre. Og når vi glemmer det, kan kroppen minne oss på det – på vondt og på godt.
