Sofie Hansen
De virkelige farene kommer etterpå.
Når ekstremvær rammer, er det ikke alltid vinden eller vannmassene som gjør mest skade. En ny internasjonal studie viser at farene fortsetter lenge etter at stormen har passert – og at dødeligheten øker kraftig i ukene etterpå.
Helseeffektene kommer etterpå
I British Medical Journal presenteres en omfattende studie basert på 14,8 millioner dødsfall i ni land. Forskerne har analysert 217 tropiske sykloner i 1356 lokalsamfunn, og sammenlignet data om vind og nedbør med utviklingen i dødelighet. Resultatet er tydelig: dødsfallene øker i tiden etter ekstremvær.
«Våre funn viser at helseeffektene av tropiske sykloner varer i ukene etter at uværet har passert, og at de i stor grad henger sammen med svikt i kritiske tjenester,» skriver forskerne.
Årsaken er ikke nødvendigvis stormens direkte ødeleggelser, men konsekvensene av at viktige samfunnsfunksjoner bryter sammen. Det skriver Dagbladet.
Når samfunnet stopper opp
I dagene etter et uvær ser forskerne en tydelig økning i dødsfall relatert til nyresykdommer. Når strøm og vannforsyning forsvinner, stopper dialysebehandling, og tilgang på medisiner som insulin, antibiotika og epilepsimedisin blir begrenset.
Transport og kommunikasjon kan også bryte sammen, og sykehusene blir raskt overbelastet. Tilstander som vanligvis er håndterbare, kan dermed utvikle seg til livstruende situasjoner.
«Det er ikke selve stormen som tar flest liv, men konsekvensene av at samfunnets grunnleggende funksjoner faller bort,» understreker forskerne.
Norske forhold: økende ekstremvær
De siste årene har Norge selv fått merke konsekvensene av et mer ustabilt klima. Uværene «Hans», «Gyda» og nå sist «Amy» har vist hvordan flom, skred og ekstrem nedbør rammer stadig oftere og med større kraft. I oktober 2025 førte «Amy» til flom, ødelagte veier og isolerte lokalsamfunn i Sør-Norge.
Slike hendelser bekrefter advarslene fra Norsk klimaservicesenter, som peker på at landet må forberede seg på flere episoder med ekstremvær fremover.
I den nyeste rapporten «Klima i Norge» beskrives vann som den største klimautfordringen – både i form av økende nedbør, flom og skred, men også perioder med sommertørke. Temperaturene har allerede steget markant, og nedbørsmengden har økt med rundt sju prosent de siste tiårene.
Hvem rammes hardest?
Ifølge forskerne er det de mest sårbare som betaler den høyeste prisen.
«De som rammes hardest, bor ofte i områder med svak helsedekning eller lang avstand til helsetjenester.» Når veier, strøm og transport blir satt ut av spill, forsterkes forskjellene.
Flom og jordskred kan i tillegg forurense drikkevannet, noe som øker risikoen for infeksjoner, mage- og luftveissykdommer. Når sykehus er utilgjengelige, kan selv vanlige helseproblemer bli akutte.
Forberedt på fremtiden
Forskerne bak studien konkluderer med at ekstremvær ikke skaper nye sykdommer – men gjør eksisterende helseproblemer farligere.
«Forskerne mener at helsefaglig kunnskap om slike hendelser må inn i beredskap og planlegging for ekstremvær. Det gjelder særlig områder med høy sosioøkonomisk sårbarhet, og steder som ikke er vant til denne typen stormer fra før. Målet er å styrke samfunnets evne til å håndtere økende risiko i et varmere klima,» konkluderer de.
