Syver Stave-SynnesAlle NATO-landene når nå det gamle 2-prosentmålet for forsvar – for første gang på over ti år. Samtidig har alliansen allerede hevet lista kraftig. Bare tre land klarer det nye, langt tøffere kravet – og USA er ikke ett av dem.
For første gang siden 2014 når alle NATOs 32 medlemsland målet om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar.
Det viser nye tall fra alliansen.
Så sent som i fjor var det under ti land som klarte kravet.
Men Russlands invasjon av Ukraina i 2022 – kombinert med kraftig press fra USA – har snudd utviklingen dramatisk.
Trump presset Europa
USAs president Donald Trump ba gjentatte ganger europeiske land om å bla opp mer penger til eget forsvar.
Sammen med det skjerpede sikkerhetsbildet i Europa har det ført til historiske budsjettløft i en rekke land.
Men samtidig som alle nå klarer 2-prosentmålet, har NATO allerede skrudd forventningene kraftig opp.
Nytt mål: 3,5 prosent
I juni ble NATO-landene enige om et nytt og langt mer ambisiøst mål: 3,5 prosent av BNP til forsvarsutgifter innen 2035.
Og her er det bare tre land som allerede ligger over:
- Polen: 4,48 %
- Litauen: 4 %
- Latvia: 3,73 %
USA er ikke blant dem.
Polen går foran
Polen er nå landet i NATO som bruker desidert mest på forsvar målt mot økonomiens størrelse.
Med investeringer på nær 4,5 prosent av BNP leder landet an i opprustningen, tett fulgt av de baltiske statene.
Litauen og Latvia har også økt kraftig – drevet av frykt for Russland og usikkerheten i regionen.
Vil bruke opptil 5 prosent
Det nye 3,5-prosentmålet er del av en bredere strategi der NATO-landene oppfordres til å bruke opptil 5 prosent av BNP på samlet sikkerhet.
Det inkluderer blant annet cybersikkerhet, infrastruktur og logistikk som støtter militære operasjoner.
Penger alene er ikke nok
NATOs generalsekretær Mark Rutte roser de økende budsjettene, men kommer med en tydelig advarsel:
«Penger alene skaper ikke trygghet. Avskrekkelse kommer fra evnen til å bekjempe potensielle fiender», sa han under et besøk på en tysk ammunisjonsfabrikk.
Nå handler det ikke bare om hvor mye landene bruker – men hva de faktisk får igjen i form av kampkraft, utstyr og beredskap.
Tallene peker oppover. Spørsmålet er om styrken gjør det samme.
