Norske kornbønder dyrker nesten 600.000 tonn i året, men vi nordmenn spiser bare en halv prosent av avlinga. Hva er det med bygg?
Nå advarer Felleskjøpet markedsregulering om uballanse i kornmarkedet.
Årsaken er at mens bøndene foretrekker bygg, vil nordmenn ikke spise kornsorten.
Vil ikke ha superkornet
Bygg omtales av mange som superkorn. På samme måte som havre inneholder bygg viktige betaglukaner, som er gunstig for kolesterolnivået. Det er også påvist at høyt inntak av bygg virker forebyggende på hjerte- og karsykdommer.
Likevel: stikk i strid med de gode effektene bygg har på kroppen, går bruken vår nedover. Opplysningskontoret for brød og korn gjennomfører årlig den store brødvaneundersøkelsen i Norge.
"Årets undersøkelse viser at nesten hver fjerde nordmann synes kornet som har vært livsviktig for oss i generasjoner smaker kjedelig. Det samme antallet kan ikke tenke seg å spise bygg framfor for eksempel ris", sier Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn.
Men til tross for at bygg fra gammelt av er et av nordmenns viktigste matkorn og inngår i både grøt, flatbrød og brygging av øl, er det nesten ingen nordmen som velger kornsorten når de skal bake.
I løpet av de siste tre årene har forbruket vårt av bygg vært under 3000 tonn i året. Til sammenligning dyrker norske kornbønder i snitt nesten 600.000 tonn bygg hvert år. Det aller meste går til fôrindustrien og mat til dyra.
Lettere å dyrke
Samtidig er det den kornsorten bøndene prioriterer å dyrke. Bygg er populært blant bøndene på grunn av sitt høye avlingspotensial og relativt lave behov for innsatsfaktorer som gjødsel og sprøytemidler. Det gir et godt dekningsbidrag, til tross for at hveteprisen er høyere.
"Etter to år med sviktende vårhvete har vi stor forståelse for at kornbønder er frustrerte. Vi forstår at dyrking av hvete innebærer en større økonomisk risiko. Værforhold kan for eksempel føre til at mathvete nedklassifiseres til fôrhvete, noe som gir en lavere pris. Likevel er det viktig at vi unngår et overskudd av bygg og kostnadene det medfører", sier seniorrådgiver Astrid Een Thuen hos Felleskjøpet markedsregulering.
I den nyeste prognosen fra Felleskjøpet markedsregulering anslås byggavlingen i 2024 å nærme seg 640 000 tonn, en økning på hele 14 prosent sammenlignet med gjennomsnittet de siste fem årene. Til sammenligning er den samlede hveteavlingen estimert til å være rett under 240 000 tonn.
Oppfordrer til å dyrke mer hvete
"Fortsetter denne utviklingen, vil vi stå overfor en utfordrende markedssituasjon", sier seniorrådgiver Astrid Een Thuen hos Felleskjøpet markedsregulering.
Markedsreguleringens hovedoppgave er å sikre at alt norsk korn omsettes og brukes på en mest mulig effektiv måte, basert på kvaliteten på kornet. En ytterligere økning i produksjonen av bygg gir ubalanse i markedet og kan i verste fall medføre et varig overskudd som blir kostbart og krevende å håndtere.
Hun oppfordrer kornprodusentene til å vurdere sine skifteplaner, dyrke flere ulike kornsorter, og å være forsiktige med å kjøpe for mye såkorn av bygg. Særlig på Østlandet håper hun at flere bønder vil gå over til å dyrke hvete si stedet for bygg fremover.
