Amandus Molland Karlson
Sommeren 2026 fikk en alvorlig bakside. Nå etterlyses bedre kunnskap om hva som faktisk skjer når mennesker havner i livsfarlige situasjoner i vannet.
For de fleste betyr sommeren bading, båtliv og lange dager ved sjøen.
Men årets sommer ble også preget av en rekke alvorlige ulykker.
Tall fra Redningsselskapet viser at 30 personer mistet livet i drukningsulykker i Norge i løpet av juni, juli og august. Ved utgangen av august hadde 57 personer druknet så langt i år.
Til sammenligning omkom 49 personer i hele 2025.
Men dødstallene forteller ikke hele historien.
Mangler viktig informasjon
Redningsselskapet har siden 2017 ført detaljert statistikk over dødelige drukningsulykker.
Problemet er at langt mindre informasjon finnes om dem som faktisk overlever.
Organisasjonen ønsker derfor bedre oversikt over ikke-dødelige drukningshendelser.
Det kan blant annet gi mer kunnskap om hvordan ulykkene skjer, hvordan redningsarbeidet fungerer og hvilke konsekvenser de som overlever får i etterkant.
Redningsselskapet mener derfor at Norge trenger et nasjonalt register over drukningshendelser.
Et slikt register skal ikke erstatte dagens statistikk, men samle mer informasjon om både dødelige og ikke-dødelige hendelser.
Vil finne ut hva som virker
Målet er å få et bedre grunnlag for å forebygge nye ulykker.
Redningsselskapet peker selv på at statistikk og kunnskap om ulykkene kan brukes til mer målrettede forebyggende tiltak.
Behovet har blitt ekstra tydelig etter årets sommer.
Av de 30 som omkom i sommermånedene, døde 20 i innsjøer, vann eller elver. Bading var den vanligste ulykkestypen og sto for 13 av dødsfallene.
Hele 29 av de 30 omkomne var menn.
Regjeringen vil bruke systemene som finnes
Regjeringen er enig i at kunnskapen må bli bedre, men har ikke sluttet seg til ønsket om et eget nasjonalt drukningsregister.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss har pekt på at utfordringen blant annet ligger i mangelfull rapportering i eksisterende systemer. Det skriver dinside.
Regjeringens handlingsplan for å forebygge drukningsulykker slår også fast at gode skadedata er nødvendig for å forstå omfanget, sette inn riktige tiltak og finne ut om tiltakene faktisk virker.
Her trekkes blant annet Fyrtårnprosjektet frem. Prosjektet ble satt i gang for å forbedre registreringen av skader og ulykker.
Redningsselskapet mener det ikke er nok
Redningsselskapet mener likevel at dagens løsning har en klar svakhet.
Når registreringen allerede er mangelfull, mener organisasjonen at det blir vanskelig å få hele bildet bare ved å analysere de eksisterende registrene.
Et bedre datagrunnlag vil ikke i seg selv hindre en drukningsulykke, men kan vise hvor forebyggingen bør settes inn og hvilke tiltak som faktisk fungerer.
Det er særlig kunnskapen om dem som overlever som mangler.
Sommeren viser utfordringen
Redningsselskapets endelige sommertall understreker samtidig hvor alvorlig situasjonen har vært.
Bare i juli mistet 12 personer livet. Åtte av dem omkom i forbindelse med bading, og fire av de åtte var 70 år eller eldre.
Organisasjonen mener gjentakende ulykkesmønstre må få konsekvenser for hvordan Norge jobber med forebygging.
Regjeringen har allerede en nasjonal handlingsplan mot drukningsulykker. Den skal blant annet styrke samarbeidet mellom myndigheter og organisasjoner og bidra til en mer samlet innsats.
Diskusjonen handler nå om hvorvidt dagens systemer gir nok kunnskap til å vite hvor denne innsatsen bør settes inn.
