Sofie Hansen
Elbiler er ikke så klimavennlige som man kanskje tror.
Selv om elbilen i årevis har blitt omtalt som det grønne svaret på klimakrisen, begynner illusjonen om dens bærekraft nå å sprekke.
Det som skulle være symbolet på en ny, ansvarlig fremtid, viser seg i økende grad å være emballasjen for et globalt selvbedrag, der ressursene flyter og de mørke sidene ignoreres.
Grønnbilomstillingen er ikke bare preget av miljøvennlige ambisjoner.
Etter hvert som subsidiene øker, øker også overproduksjonen. Priskriger raser, og markedet for luksuriøse elbiler utvides, spesielt i land som Norge, hvor statlige subsidier har nådd astronomiske beløp.
I mange hjem holder bil nummer to og tre nå strøm i garasjen, drevet av et system som ikke reduserer forbruket, men bare dytter det i en ny retning.
Produksjonen av én elbil genererer i gjennomsnitt 1000 tonn gruveavfall, og Norges årlige salg resulterer i 120 millioner tonn – mengder som ikke forsvinner, men ender opp i elver og samfunn langt utenfor forbrukerens rekkevidde.
Og det stopper ikke der. Glimmer – som brukes i batteriisolasjon – utvinnes av barn i 40 graders varme i Madagaskars uttørkede elveleier fordi fingrene deres er perfekt egnet til oppgaven.
Dystert budskap om den grønne omstillingen
Forskere advarer også om at mengden metaller og mineraler som trengs for å elektrifisere verdens energisystemer rett og slett ikke kan skaffes uten å forårsake enorme skader.
Ifølge Simon Michaux vil det bli ekstremt utfordrende å implementere denne grønne overgangen globalt.
Elbilen risikerer derfor å bli et fint skall over et skittent interiør.
Det representerer ikke edruelighet, men akselerert forbruk.
Hvis vi vil kvitte oss med grønnvasking og redusere miljøpåvirkningen vår betraktelig, krever det ikke flere biler, men færre. Og det krever mot til å stille de ubehagelige spørsmålene, inkludert til oss selv.
