Folk har blitt mer ineffektive på arbeidsplassen

Digitale verktøy har lenge blitt solgt inn som en snarvei til høyere tempo og bedre flyt i arbeidsdagen. Likevel opplever mange det motsatte. Arbeidet blir mer oppstykket, vi blir avbrutt oftere, og det blir vanskeligere å holde konsentrasjonen over tid. Ifølge forsker i arbeidspsykologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Jan Olav Christensen, er dette en utvikling som ligner det lærere nå beskriver i skolen.

Oppmerksomheten vår er blitt en knapp ressurs

Christensen mener voksne ikke er grunnleggende annerledes enn for 20 år siden, men at vi har fått et digitalt miljø som trekker oss i mange retninger samtidig. E post, chat, varsler og løpende oppdateringer konkurrerer om oppmerksomheten, både på jobb og hjemme. Resultatet er at mange kjenner på mer støy i hodet og færre perioder med ro til å fordype seg.

Multitasking er ofte bare rask jobbytting

Det som ofte kalles multitasking, handler i praksis om at vi bytter hyppig mellom oppgaver. Vi gjør ikke flere krevende ting samtidig, vi hopper mellom dem. Forskningen peker på at avbrudd har en pris, og at det kan ta lang tid å komme helt tilbake i en oppgave etter at man er blitt dratt ut av den.

Dette handler ikke bare om effektivitet. Når oppgaver stadig blir avbrutt, kan det også oppleves mer slitsomt å bli ferdig.

Digitalt responspress og arbeidsrelatert FOMO

Mange verktøy er laget for rask kommunikasjon. Man ser når meldinger er lest, og det er ofte forventet at ting skjer i sanntid. Christensen beskriver at dette kan skape et press om å svare fort, selv når det ikke står noe eksplisitt krav om det.

I tillegg kan frykten for å gå glipp av viktig informasjon gjøre det vanskelig å slå av varsler eller logge av mentalt. Du blir sittende med følelsen av at du må følge med hele tiden.

Når teknologien gjør jobben for oss, lærer vi mindre

Christensen peker også på nyere studier som antyder at når vi bruker kunstig intelligens til å skrive tekst for oss, kan vi sitte igjen med svakere læring og dårligere hukommelse for innholdet. En mulig forklaring er kognitiv avlastning, altså at vi overlater deler av tenkingen til verktøyet. Det skriver abc nyheter.

Samtidig understreker han at dette er et ungt forskningsfelt, og at det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner basert på enkeltstudier.

Innholdet og bruken betyr mer enn selve skjermen

Skjermbruk er ikke ett fenomen, ifølge forskeren. Effekten avhenger av hva du gjør, og hvordan du gjør det. Aktiv og engasjert bruk kan gi læring og fremdrift, mens passiv scrolling og ren konsumering oftere gir dårligere utbytte.

Å diskutere det man leser eller ser med andre ser også ut til å styrke forståelse og hukommelse. I tillegg kan fysisk aktivitet bidra til å dempe noen uheldige effekter av mye stillesitting og passiv skjermbruk.

Vi bruker kortere tid på hver oppgave enn før

Christensen viser til amerikanske funn som antyder at gjennomsnittlig tid brukt på én skjermoppgave før man bytter, har falt kraftig de siste tiårene. Poenget er ikke at vi har mistet evnen til å fordype oss for alltid, men at arbeidsvanene kan ha blitt mer fragmenterte og mer styrt av avbrytelser.

Han peker på at dette også kan være en vane som kan endres, dersom arbeidslivet legger bedre til rette for fokus.

Teknologi kan gi gevinst, men også nye belastninger

Et sentralt poeng i teksten er at digitalisering ikke automatisk betyr høyere produktivitet. Nye systemer kan skape flere oppgaver, mer koordinering og høyere kompleksitet. Dersom innføringen gjøres dårlig, kan resultatet bli overbelastning i stedet for forenkling.

I forskningen brukes begrepet teknostress om belastninger som handler om informasjonsmengde, uklare prioriteringer og press om tilgjengelighet. Over tid kan dette bidra til utmattelse, lavere engasjement og i verste fall utbrenthet, med konsekvenser som økt sykefravær og lavere arbeidsevne.

Tiltak må skje både i organisasjonen og hos den enkelte

Christensen skisserer flere grep som kan bidra til en mer bærekraftig arbeidsdag.

Teknologi må innføres med blikk for arbeidshverdagen

Når nye verktøy tas i bruk, holder det ikke å spørre hva systemet kan gjøre. Man må også vurdere hvordan det påvirker konsentrasjon, arbeidsflyt og samarbeid.

Tydelige normer for tilgjengelighet og svartid

Ledelse og organisasjon bør jobbe med forventninger til responstid. Meldinger sendt på kvelder og i helger kan være nok til å dra folk inn i jobbmodus, selv uten krav om svar.

Individuelle grep hjelper, men er ikke nok

Å skru av varsler og lage fokusperioder kan fungere for mange. Samtidig er det begrenset hvor langt enkeltpersoner kan gå alene, fordi digitale verktøy ofte er en forutsetning for å få gjort jobben.

Målet er ikke mindre digitalt, men mer bærekraftig

Artikkelen lander i en balansert konklusjon. Digitalisering gir store fordeler, som fleksibilitet, bedre tilgang på kunnskap og nye måter å løse oppgaver på. Utfordringen er å bruke teknologien på en måte som faktisk støtter konsentrasjon og arbeid, i stedet for å fragmentere dagen og øke belastningen.