Amandus Molland Karlson
De lokker til seg byttedyr, fanger dem i dødelige feller og bryter dem sakte ned. Noen kjøttetende planter er til og med store nok til å fange små pattedyr. Men hvor farlige er de egentlig?
De fleste planter nøyer seg med sollys, vann og næringsstoffer fra jorden.
Men enkelte planter har utviklet en langt mer dramatisk måte å skaffe seg næring på.
De fanger levende dyr.
Noen bruker klebrige blader, andre lokker insekter ned i dype feller. Enkelte kan til og med lukke fangstmekanismen på et øyeblikk.
Det høres nesten ut som noe fra en skrekkfilm.
Men kan disse plantene faktisk bli store nok til å spise et menneske?
Derfor spiser plantene kjøtt
Ifølge Popular Science finnes det mellom 800 og 860 kjente arter av kjøttetende planter rundt om i verden.
De vokser på alle kontinenter bortsett fra Antarktis, og mange trives i myrer og våtmarker der jorden inneholder svært lite næring.
Det er nettopp mangel på næringsstoffer som har gjort plantene så spesielle.
Vanlige planter får mye av næringen de trenger gjennom røttene. Kjøttetende planter har derimot utviklet evnen til å hente viktige stoffer fra dyr de fanger.
«Kjøttetende planter driver fotosyntese», forklarer planteekspert Kenny Coogan til Popular Science.
Han understreker at plantene fortsatt bruker sollys til å produsere sukker, akkurat som andre grønne planter.
Insektene gir dem først og fremst ekstra næringsstoffer, som nitrogen og fosfor.
Noen feller er lynraske
Kjøttetende planter har utviklet flere forskjellige jaktmetoder.
Venusfluefangeren er kanskje den mest kjente. Den har blader som klapper sammen når et insekt berører bestemte følehår.
Andre planter bruker klebrige blader som insektene setter seg fast på.
En tredje gruppe har utviklet dype, kanneformede blader som byttedyrene faller ned i.
Særlig imponerende er blærerot, som også finnes i norsk natur.
Disse plantene bruker små undervannsfeller som suger inn byttedyr ved hjelp av et kraftig undertrykk.
Ifølge Popular Science kan enkelte blærerotarter fange et byttedyr på mindre enn ett millisekund.
Det gjør dem til noen av planterikets raskeste jegere.
Kan fange rotter og andre smådyr
Selv om de fleste kjøttetende planter lever av insekter, finnes det noen som kan fange betydelig større byttedyr.
Enkelte tropiske kannebærere har feller som er store nok til at små pattedyr kan havne oppi.
Den store kannebæreren Nepenthes rajah, som vokser på Borneo, har feller som kan bli rundt 40 centimeter høye og 20 centimeter brede.
Små dyr som faller ned i fellene, kan bli brutt ned av plantens fordøyelsesvæske.
Men det finnes også en mer overraskende side ved disse plantene.
Noen store kannebærere tiltrekker seg små pattedyr med søt nektar.
Når dyrene spiser, kan de samtidig legge igjen avføring i planten.
Dermed får planten tilgang til næringsstoffer uten å måtte fange dyret.
Begge parter kan altså dra nytte av forholdet.
Finnes også i Norge
Du trenger ikke reise til tropiske regnskoger for å finne kjøttetende planter.
Også i Norge finnes det flere arter.
Ifølge Artsdatabanken er både soldogg og blærerot en del av den norske floraen.
Soldogg har små, klebrige dråper på bladene som lokker til seg insekter.
Når et insekt setter seg fast, kan planten gradvis bøye bladene rundt byttet og skille ut stoffer som bryter det ned.
Blærerot lever på sin side i vann og fanger små vannlevende organismer.
Disse plantene er gode eksempler på hvordan naturen har utviklet uvanlige løsninger for å overleve i næringsfattige miljøer.
Men kan de spise mennesker?
Til tross for de imponerende fangstmetodene er svaret nei.
Det finnes ingen kjente kjøttetende planter som er i stand til å fange og fordøye et menneske.
Selv verdens største kjøttetende planter har feller som er altfor små til dette.
De fleste artene lever dessuten nesten utelukkende av insekter og andre små organismer.
Menneskespisende planter hører derfor fortsatt hjemme i filmer og fantasifortellinger.
Men at enkelte planter kan fange små pattedyr, fordøye dem og hente næring fra restene, er oppsiktsvekkende nok i seg selv.
