Martine Skipper
Flere naboland åpner opp for mer automatisk kjøring. I Norge heises det imidlertid et rødt flagg mot utviklingen.
Bilbransjen gjennomgår i dag sin største revolusjon på tiår, hvor avanserte algoritmer og kunstig intelligens i økende grad overtar førerstolen. Ny teknologi dominerer moderne biler, og selvkjøring er for alvor på trappene i Europa.
Ford har som første bilmerke i Norge fått godkjent selvkjøring på nivå 2, hvor man i perioder kan kjøre uten å holde i rattet. Likevel ropes det et høyt og tydelig varsko mot den raske utviklingen.
Det skriver Elbil24.
Kampen om veiene og de fem nivåene
Store internasjonale bilprodusenter jobber iherdig og legger i dag et enormt press på EU-systemet for å få godkjent selvkjørende biler på europeiske veier.
Fagsjef i Trygg Trafikk, Bård Morten Johansen, mener det handler om stor kapital og høy prestisje, og at denne teknologipositivismen nå går på bekostning av trafikksikkerheten. Utviklingen deles inn i fem nivåer av autonomi: fra nivå 0 uten kontroll, via nivå 1 («hands on») og nivå 2 («hands off») som Ford nå tester ut i Norge, til nivå 3 («eyes off»), nivå 4 («mind off») og til slutt nivå 5 («wheel optional») der rattet er helt overflødig.
Johansen understreker at systemene som rulles ut i dag kun er avanserte førerstøttesystemer, noe som krever en årvåken sjåfør som til enhver tid må være klar til å ta over.
Altfor tidlig for krevende norske veier
Mens land som Nederland, Litauen, Estland og Danmark nylig har gitt grønt lys for Teslas selvkjøringssystem FSD Supervised («selvkjørende funksjoner under oppsyn»), mener Trygg Trafikk at dette overhodet ikke bør tillates i Norge.
Systemene er ganske enkelt ikke kvalitetstestet godt nok for våre svingete og smale fylkesveier med lite veioppmerking og få midtdelere. Selv om Fords løsning – som foreløpig er begrenset til utvalgte motorveier i Norge – er markedsført mer edruelig, påpekes det at vi ennå ikke er på et stadium hvor man kan lene seg tilbake og la bilen passe seg selv.
På lengre turer nedover i Europa dekker Fords teknologi imidlertid store strekninger, der henholdsvis 92 prosent av reisen mellom Oslo og Barcelona og 87 prosent mellom Oslo og Roma kan kjøres uten hendene på rattet.
Frykten for at sjåføren kobler ut
Selv om førerløse taxier allerede ruller i USA og teknologien har et potensial til å redde liv på sikt, krever Trygg Trafikk at utviklingen bremses til systemene fungerer 100 prosent prikkfritt.
Den aller største faren oppstår nemlig i det øyeblikket sjåføren stoler blindt på bilen og mister oppmerksomheten. Hvis det plutselig oppstår en uventet hendelse i trafikken som bilens systemsensorer ikke fanger opp, vil ikke sjåføren være forberedt på å gripe inn i tide. Dette kan få dødelige konsekvenser, og bekymringen forsterkes av at det i USA nå pågår undersøkelser av Teslas selvkjørende systemer etter flere alvorlige ulykker.
Både Trygg Trafikk og NAF er derfor svært kritiske til å slippe slik avansert førerstøtte løs før sikkerheten er garantert.
En livsfarlig felle i hverdagen
At bilen tilsynelatende styrer trygt selv, kan lett vugge sjåføren inn i en falsk trygghet. Når automatiseringen tar over hverdagsforingen, øker risikofaktoren for uoppmerksomhet betraktelig.
Å overlate ansvaret til umoden teknologi kan i verste fall koste menneskeliv, og ekspertene er krystallklare: Inntil videre må du holde blikket spikret på veien og være klar til å ta styringen på et tiendedels sekund.
