Slik blir en vedkubbe til, fra skog til peis

Når du bestiller noen sekker eller et lass med ved, virker det ofte som en enkel vare. Men bak hver kubbe ligger det en lang og ganske krevende prosess, som starter i skogen og kan ta flere år før veden ender hos kunden.

Et far og sønn par i Gehrde i Osnabrück området viser hvordan jobben faktisk ser ut i praksis, fra tømmerstokk til ferdig, tørr ved.

Første steg er råvaren i skogen

Veden kommer fra nærliggende skoger og består særlig av løvtre som bøk, eik, or og bjørk. Tømmeret blir først lagt i store stabler i skogen, før en transportør henter stokkene og kjører dem til gården.

For en effektiv produksjon er dimensjonene viktige. Stokker med omtrent 40 centimeters diameter passer best til maskinene som skal sage og kløyve.

Fra kontorjobb til fysisk arbeid

Faren, Uwe Alswede, jobbet tidligere som IT leder i et stort selskap, med høyt press og lite tid hjemme. For tre år siden valgte han å bytte retning helt, vekk fra kontorlivet og over til et arbeidsliv med ved.

På gården står han ved en sag og kløyv maskin som kutter stokkene i 33 centimeters lengder og splitter dem til ferdige kubber. Lengden er tilpasset mange store peisovner på bygda der kundene bor.

Mye er fortsatt håndarbeid

Maskinen gjør mye, men langt fra alt. Stokkene må legges på riktig, produksjonen må overvåkes, og transportbånd kan stoppe eller kile seg. Når noe går galt, må det fikses raskt, ellers stopper hele flyten. Det skriver chip.

Det krever både rutine, styrke og evne til å improvisere.

Lokal levering og store bestillinger

Sønnen, Henrik, har utdanning innen økonomi og jobber til daglig som controller. Likevel bruker han det meste av fritiden på gården. For ham er veddriften både en pause fra skjerm og kontor og en måte å jobbe sammen med faren på.

Mens faren kløyver, sørger Henrik for tilførsel av stokker, fyller metallbur med ved og planlegger leveringer. De kjører rundt 200 til 250 turer i året i et område på omtrent 25 kilometer. Bestillingene er ofte store, og det er ikke uvanlig at en kunde kjøper 20 kubikkmeter løst stablet ved.

Det viktigste skjer mens alt ser stille ut

Den delen kundene sjelden ser, er tørkingen. I stedet for å bruke energikrevende tørkekamre lar de veden tørke naturlig med sol, vind og tid.

Gården er fylt med rundt 1.000 metallbur som gradvis fylles med fersk ved. Når det går bra, klarer de å fylle 50 til 60 bur på en dag. Deretter må veden stå ute, luftig og beskyttet, gjennom én til to sommersesonger for å bli ordentlig tørr.

Strengere krav enn regelverket

Reglene sier at naturtre bare kan brennes når fuktigheten er på maks 25 prosent. Far og sønn jobber med et strengere mål og sikter mot under 18 prosent.

Henrik måler jevnlig med et fuktmåleinstrument. Når veden ligger rundt 15 til 16 prosent, regnes den som klar for levering. Er veden for fuktig, ryker den mer, belaster ovnen og bidrar til høyere utslipp av partikler.

Fire treslag blandes for bedre fyring

For å gi kundene ved som både er tørr og brenner godt, lager de en planlagt blanding av fire løvtretyper.

Bøk og eik er tunge treslag som gir lang brennetid og god glød. Or tar lett fyr og fungerer godt i starten. Bjørk gir livlige flammer, blant annet fordi barken inneholder stoffer som gjør den lett å tenne.

Før levering blander Henrik treslagene ved å helle sammen ved fra ulike bur. Kundene får ingen bruksanvisning, men tanken er at mange kjenner forskjellen og kan fyre smart, med or og bjørk først, og bøk og eik etterpå for varig varme.

Flere år for noe som virker enkelt

Historien viser hvor mye logistikk, manuelt arbeid og tålmodighet som ligger bak en vare mange tar for gitt. Fra stokken felles til veden er tørr nok til å brennes, kan det gå flere år. Når vedkubben til slutt ligger i peisen, er det slutten på en lang kjede med arbeid som starter lenge før du trykker bestill.