Amandus Molland Karlson
Når årets mest intense handlesesong ruller over landet, fristes mange av ekstra løfter om trygghet før betalingen gjennomføres.
Fagfolk advarer nå kraftig mot et velkjent grep som for de aller fleste betyr penger rett ut av vinduet.
Ekstraregningen som lurer ved betaling
November har for alvor etablert seg som årets store tilbudsmåned i norsk handel. Med kampanjer som strekker seg over flere uker, fylles butikkene og nettbutikkene opp av kunder på jakt etter gode kupp på alt fra store flatskjermer til nye mobiltelefoner og datautstyr.
Men idet varen skal betales, opplever svært mange at butikkmedarbeideren kommer med et siste innsalg. Kunden blir spurt om å legge til en egen trygghetsavtale eller spesialforsikring for det nye produktet.
Selv om det kan virke fornuftig å sikre et kostbart apparat mot uhell, er rådet fra forsikringsbransjen krystallklart. I en fersk pressemelding fra Landkreditt slås det fast at de aller fleste trygt kan takke nei til slike avtaler.
«I de aller fleste tilfeller er dette å kaste penger ut av vinduet», advarer Ane Wiig Syvertsen, som er administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.
Hun reagerer på salgsmetodene som møter forbrukerne, og minner om at slike særavtaler fort kan koste flere tusen kroner og binde kunden til lange avtaleperioder for kun én enkelt gjenstand.
De aller fleste er allerede dekket
Hovedårsaken til at ekspertene fraråder disse tilleggene, er at forbrukerne i realiteten betaler dobbelt opp for rettigheter de allerede har.
Gjenstander som kjøpes til hjemmet er som hovedregel omfattet av husstandens vanlige innboforsikring. Svært mange har i tillegg valgt en utvidet variant med uflaksdekning, som gir erstatning dersom du søler kaffe på datamaskinen eller mister telefonen i gulvet.
Også Forbrukerrådet har ved gjentatte anledninger pekt på at separate trygghetsforsikringer er kostbare og overflødige for folk flest. Forbrukerjurister minner ofte om at forbrukerkjøpsloven gir deg en femårig reklamasjonsrett mot fabrikasjonsfeil på produkter som er ment å vare vesentlig lenger enn to år.
I tillegg trer reiseforsikringen inn dersom verdisaker blir stjålet eller skadet når man er utenfor hjemmet. Dersom varen betales med kredittkort, følger det ofte med egne kjøpsforsikringer i kortavtalen.
«Disse forsikringene nuller ut de fleste behov for tilleggsdekninger», påpeker Steffen Viel Torset, som er produkteier for privatmarkedet i Landkreditt.
Hold hodet kaldt i kampanjekaoset
En annen faktor forbrukerne bør merke seg, er hvem som faktisk står bak avtalene som selges over disk.
Butikkjedene fungerer kun som formidlere, mens det er utenlandske nisjeselskaper og internasjonale aktører som håndterer risiko og eventuelle skadeoppgjør.
Fagfolk mener derfor at butikkene heller burde veilede kundene om å sjekke eksisterende forsikringer, i stedet for å presse på for raske tilleggskjøp ved betalingsterminalen.
Når tilbudsfesten pågår for fullt utover høsten, gjelder det derfor å beholde roen. Ved å ha god oversikt over egne forsikringsavtaler unngår du å spise opp rabattene med unødvendige ekstrakostnader.
