Har du alltid lurt på hvorfor det hjelper å banne når du har vondt? Vi har funnet svaret.
Akkurat nå leser andre
Ny forskning har funnet løsningen på hvorfor banneord ser ut til å hjelpe mot smerter og stress samt gjøre deg sterkere og mer utholdende.
Som barn lærer de fleste av oss at man ikke skal banne. Men så gjør vi det likevel. Noen bruker de «forbudte ordene» til å skjelle ut og håne, andre til å uttrykke følelser som glede, sinne eller frustrasjon.
Les også
Nanneordenes funksjon
«Banneordene har en funksjon og en rolle som skiller dem fra andre ord», forklarer Karyn Stapelton fra Ulster University i sin rapport, skriver forskning.no.
En av de overraskelsene forskerne fikk da de undersøkte banning og banningens betydning, var at banneordene har en tendens til å bli sittende fast i hjernen. Selv mennesker som mister språket i ulykker eller ved sykdom, har en tendens til å huske tirader av stygge ord.
Studiene viser at ordene kan gi målbare utslag i huden og hjertet.
Åraken kan ligge i at banning er så sterkt knyttet til både positive og negative følelser.
Banning hjelper mot mye
Undersøkelsene viser at banning kan virke smertestillende. Flere eksperimenter viser at forsøkspersoner tåler mer smerter hvis de samtidig sier banneord sammenlignet med andre. Dette blir ekstra tydelig hvis de ikke banner så mye til vanlig.
Videre viser andre undersøkelser at banning kan gjøre deg sterkere og mer utholdende.
I tillegg kan det hjelpe mot stress og frustrasjon og gi en følelse av lettelse og renselse.
En pakistansk studie fra 2023 viste faktisk at banning var koblet til bedre psykisk helse. De som bannet mye, var mindre plaget med stress, angst og depresjon. Andre studier fra Nederland, USA og Storbritannia fra 2018 viser at folk som banner, er ærligere enn dem som ikke gjør.
Hvorfor hjelper det?
Mens det er relativt tydelig å se at banning hjelper, så er det er litt vanskeligere for forskerne å slå fast hva det er med banneordene som gir de positive sideeffektene.
«Det er ihvertfall ikke ordene i seg selv», skriver Stapelton i sin rapport.
Forskernes hypotese er at det handler om å forbinde de spesifikke banneordene med en spesiell og kraftfull betydning, og kanskje til og med noe forbudt. Den betydningen er gjerne tillært i oppdragelsen ved at noen frykter straff hvis man banner. I andre sammenhenger, som i en gruppe med barn eller ungdommer, kan det gi aksept og anerkjennelse.
De er rett og slett ikke helt sikre på hva de positive effektene skyldes, og konkluderer med at det krever mere forskning.