Rasmus hadde vondt i foten, men legene mente det var psykisk: Familiens fornemmelse var dessverre riktig

24/10/2016 12:45

Anniken Hauge

Helse
Rasmus hadde smerter i sin høyre fot. Røntgenbildene på akutten viste ikke noe unormalt, men i de påfølgende månedene fikk han mer og mer vondt. Legene mente at smertene var psykisk. Men moren hans hadde en dårlig følelse.

AKKURAT NÅ LESER ANDRE OGSÅ

Etter flere operasjoner var det ikke annet å gjøre enn å amputere foten til den danske gutten Rasmus. I dag er han frisk, etter et langt og traumatisk forløp for både ham og familien.

Det skriver Børnecancerfonden, som beskriver kreftforløpet på Facebook-siden sin i et innlegg som har gått viralt.

Ni år før amputasjonen fikk Rasmus første gang vondt i høyre fot. Røntgenbildene på akutten viste ingenting unormalt. De påfølgende månedene ble smertene bare verre og verre. Gutten begynte å halte.

Flere besøk hos ortopedkirurger ga ingen svar. Familien tok med seg gutten til en privat klinikk. Her avslørte en skanning et mørkt område inni foten.

Etterfølgende ble Rasmus’ fot også scannet på Rigshospitalet i København. Her kunne knuten også ses, men legene mente det ikke var noe alvorlig. Etter flere operasjoner på Hvidovre Hospital, hvor han blant annet fikk fjernet nerveknuter i foten for å minske smertene, var situasjonen uendret. Rasmus gikk mer og merkelig på foten.

 

Han fikk botox-innsprøytninger og akupunktur. Fortsatt hjalp ingen av tiltakene.

- Til slutt sier legene at det ikke er noe mer de kan gjøre for Rasmus. De mener at smertene blir forsterket i hodet hans, fordi han har hatt vondt så lenge. Men jeg er overhodet ikke i tvil om at Rasmus har vondt i den foten. Han blir innlagt til observasjon for OCD og tvangstanker, fordi han tar opp foten sin hele tiden og nusser på den, forteller Rasmus’ mor, Rikke Vith.

Mistanke om spisevegring og OCD
I to år var Rasmus i psykiatrisk behandling. Han blev innlagt med mistanke om spisevegring, fordi han var blek og ikke spiste særlig mye.

- Rasmus er veldig deprimert. Han gråter hver dag, spesielt når vi vekker ham og han skal ut av sengen. Da psykiaterne tar Rasmus inn til en stor undersøkelse med over 100 spørsmål om hans mentale tilstand, får jeg simpelthen nok. Min sønn er dypt frustrert, og vi er nødt til å finne noe hjelp, sier Rikke Vith.

Etter enda en skanning på en privat smerteklinikk, ble det tydelig at det var to store, hvite flekker i Rasmus sin fot. Det ble utført enda en skanning på Hvidovre Hospital. Legene ringte allerede samme ettermiddag.

 

- Det sitter en stor tumor i foten, som har ødelagt bløtdeler og knokler. Rasmus går faktisk rundt med en brukket knokkel i foten, fordi tumoren har spist alt. Vi blir sendt på Rigshospitalet, hvor vi øyeblikkelig får beskjed om at Rasmus har kreft. En PET-skanning viser at kreftsykdommen ikke bare sitter i foten, men har bredt seg til lungene hans, og så går vi altså helt ned med flagget. Vi klarer ikke mer. Tanken på cellegift og kreftbehandling er altfor mye, sier moren hans.

Heldigvis hadde guttens eget immunforsvar innkapslet metastasen i lungen. Derfor slapp han cellegift. Metastasen ble operert ut. En biopsi viste at det var en uhyre sjelden og veldig aggressiv glomus tumor.

I juni i år ble foten til Rasmus amputert. Han har nå bare hælen igjen.

- Rasmus har det bra nå. Han har gått fra å være en tynn, utmagret og depressiv gutt, til å være helt livsglad. Han er veldig frustrert over at så mange mennesker ikke trodde på ham, og han har gått glipp av så mye av barndommen sin. Han måtte også slutte med fotball, men nå er hans største drøm å få spille igjen, og allerede nå kan han faktisk løpe med protesen sin – selv om man vanligvis ikke kan løpe med den slags proteser. Men Rasmus kan. Han har viljen og mange ting han vil hente inn igjen, sier Rikke Vith til Børnecancerfonden.

I følge norsk helseinformatikk rammes mellom 140-150 barn under 15 år hvert år av kreft i Norge. Familien har delt Rasmus’ historie for å skape oppmerksomhet rundt sykdommen.

Les hele historien i innlegget, som er likt nesten 4000 ganger.