Advarer om norske kristne trossamfunn: Kan være skadelig

Over 3 millioner nordmenn er medlem av den norske kirke. I tillegg til de 61 prosent av Norges befolkning som er medlen av statskirken, finner vi en rekke andre kristne menigheter.

Nå viser en ny rapport fra NOVA at en oppvekst i enkelte kristne menigheter kan være skadelig og i strid med barns rettigheter.

Det skriver Oslo MET i en pressemelding.

Sterk kontroll er skadelig

Barneombudet har over lengre tid uttrykt bekymring for hvordan norske barn og unge har det i det som omtales som lukkede kristne trossamfunn. 

Den bekymringen deler forskerne bak en ny rapport fra NOVA ved OsloMet. 

Studien handler om lukkede kristne trossamfunn.

«Barn som vokser opp i lukkede, bokstavtro kristne trossamfunn kan få en segregert oppvekst preget av sterk kontroll», står det i rapporten som nylig ble offentliggjort.

Forskerne peker på risiko for brudd på barns rett til medbestemmelse, religions- og tankefrihet, samt retten til beskyttelse mot vold og psykisk skade. Barna vokser ofte opp i et lukket sosialt og religiøst univers, der familie, menighet og fritid er tett sammenvevd, og der det trekkes skarpe grenser mellom «innenfor» og «utenfor».

Barn får ikke utviklet selvstendighet

«Lydighet mot Gud, menigheten og foreldrene settes over barns rett til å utvikle selvstendighet og kritisk tenkning», sier forsker Ingrid Smette ved NOVA.

Hun slår fast at det ikke er bra for barn å vokse opp under så sterk kontroll med tydelige grenser mellom hva som er «innenfor» og «utenfor».

Ifølge Smette lærer barna tidlig at verden utenfor menigheten er syndig og farlig, fordi man kan bli påvirket og fristet av Satan. Det skaper et dualistisk verdensbilde preget av skarpe motsetninger: innenfor og utenfor, ren og syndig, frelse og fortapelse. 

Et slikt verdensbilde gir lite rom for impulser utenfra – og gjør det vanskelig for barn å utvikle egne perspektiver.

Det gjør også nære vennskap med jevnaldrende utenfor menigheten vanskelig, og ofte umulig, særlig i ungdomstiden. Dette har i sterk grad preget skoleerfaringene til de som har gått i offentlig skole. 

Frykt, skyld og trusler

Studien bygger på intervjuer med 28 unge voksne som har vokst opp i slike trossamfunn og som enten har forlatt eller er i ferd med å forlate dem.

Informantene beskriver en oppdragelse preget av frykt, skyld og indre disiplinering, der trusler om fortapelse og tap av fellesskap har fungert som psykologisk kontroll.

I rapporten peker forskerne på at denne typen oppvekst innebærer risiko for brudd på barns rettigheter, særlig på to områder. 

Det ene gjelder barns rett til beskyttelse mot vold og skade, slik den er forankret i Grunnloven, barneloven og FNs barnekonvensjon.

Det andre området gjelder barns rett til med- og selvbestemmelse, religions- og tankefrihet. Barn har rett til å bli hørt, til å danne egne meninger, og til å utvikle autonomi. 

Lovstridig

«Den formen for religiøs oppdragelse vi har analysert i rapporten, begrenser disse rettighetene systematisk – på måter som kan være i strid med barnekonvensjonen og norsk lov», sier Smette.

Forskerne understreker behovet for økt politisk og juridisk oppmerksomhet rundt barns oppvekstvilkår i trossamfunn som trekker strenge grenser mot omverdenen.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).