Sofie Hansen
Forskning: Små endringer i aktivitet kan gi store helsegevinster.
Bare noen få minutters ekstra bevegelse i løpet av dagen kan ha stor betydning for helsen. En ny, omfattende studie ledet av NIH viser at både korte gåturer og mindre stillesitting kan bidra til lavere dødsrisiko blant voksne.
Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet og bygger på aktivitetsdata fra over 135 000 voksne i Norge, Sverige, Storbritannia og USA.
«Resultatene våre viser at små endringer i fysisk aktivitet kan ha stor betydning for folkehelsen, og særlig for dem som er minst aktive», sier professor Ulf Ekelund ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved NIH, som er blant forskerne bak studien.
De minst aktive har mest å vinne
Forskerne fant at helsegevinsten var størst blant de 20 prosent minst aktive i befolkningen. For denne gruppen kunne så lite som fem ekstra minutters moderat fysisk aktivitet daglig gi målbare helsefordeler.
Moderat aktivitet, som å gå i jevnt tempo rundt fem kilometer i timen, var knyttet til en reduksjon i dødsrisiko på rundt ti prosent for de fleste voksne dersom aktivitetsnivået økte med fem minutter per dag. Dette kan for eksempel være en økning fra to til sju minutter daglig.
I snitt oppnådde deltakerne i studien kun rundt 28 minutter med moderat fysisk aktivitet per dag. Blant de minst aktive, som i gjennomsnitt bare var aktive i omtrent to minutter daglig, var reduksjonen i dødsrisiko beregnet til seks prosent.
Mindre stillesitting gir også effekt
Forskerne så også på betydningen av stillesittende tid. En reduksjon på 30 minutter daglig var assosiert med rundt sju prosent lavere dødsrisiko blant de 80 prosent mest stillesittende i befolkningen, som i snitt sitter rundt ti timer per dag.
Blant de 20 prosent mest stillesittende – med et gjennomsnitt på tolv timer stillesitting daglig – var reduksjonen i dødsrisiko estimert til rundt tre prosent.
En times mindre stillesitting daglig var knyttet til en reduksjon i dødsrisiko på 13 prosent for majoriteten av voksne, og seks prosent blant de minst aktive.
Støtter tidligere funn – men i større skala
Tidligere forskning har antydet at ikke bare moderat til høy fysisk aktivitet, men også lett aktivitet og mindre stillesitting, kan være forbundet med lavere dødsrisiko. Det nye med denne studien er at forskerne har sett på den samlede effekten av relativt små endringer i aktivitetsnivået.
Ved hjelp av aktivitetsmålere estimerte forskerne hvor mange dødsfall som potensielt kunne vært forebygget dersom befolkningen økte sin daglige aktivitet eller reduserte tiden de sitter stille.
Blant annet viste analysene at en økning på ti minutter med minst moderat aktivitet daglig – for eksempel fra to til tolv minutter – var forbundet med 15 prosent lavere dødsrisiko for de fleste voksne. For de minst aktive var reduksjonen beregnet til ni prosent.
Viktig kunnskap for folkehelsen
Forskerne mener funnene gir et tydelig bilde av hvor lite som faktisk skal til for å oppnå betydelige helsegevinster på befolkningsnivå.
«Resultatene skal ikke tolkes som anbefalinger for enkeltpersoner. Dette er beregninger av hvor mange dødsfall som potensielt kan unngås dersom alle inaktive i befolkningen øker aktiviteten sin med fem minutter per dag», sier Ekelund.
Samtidig understreker forskerne behovet for mer forskning, særlig i lavinntektsland, der både alder, aktivitetsnivå og helseutfordringer kan være svært annerledes enn i landene som er inkludert i denne studien.
Ekelund påpeker også at dette er en observasjonsstudie, og at man derfor ikke kan slå fast direkte årsakssammenhenger mellom økt fysisk aktivitet og lavere dødsrisiko – selv om en rekke tidligere studier støtter disse funnene.
