Yvonne Thomsen
Overlege avviser seiglivet myte om alkohol.
Mange har hørt at alkohol tapper kroppen for væske. Men ifølge en dansk overlege er sannheten en ganske annen. Forskning tyder på at vi har overdrevet én av alkoholens virkninger.
Er en myte
Et par øl på en fredagskveld, et glass vin til maten eller noen drinker i godt selskap. De fleste kjenner også til hva som gjerne følger med: hyppigere turer på toalettet.
Forklaringen har lenge vært at alkohol er vanndrivende, og at kroppen dermed mister store mengder væske.
Men er det egentlig slik?
Ikke nødvendigvis, ifølge overlege Peter Højholt Holland-Fischer ved Aalborg Universitetshospital i Danmark.
Han mener forestillingen om at alkohol automatisk fører til betydelig væskemangel, er en myte.
«Effekten er svært liten»
I en melding fra sykehuset forklarer overlegen at alkohol riktignok kan øke urinproduksjonen, men at virkningen ofte er så liten at den har begrenset praktisk betydning.
Han peker også på noe mange kanskje overser: Drikker man tre store øl, har man samtidig fått i seg en betydelig mengde væske.
Artikkelen fortsetter under innlegget
Klikk for å vise eksternt innhold fra iFrames except Google Ads,
- Du kan alltid aktivere og deaktivere tredjepartsinnhold.
Du godtar å vise eksternt tredjepartsinnhold. Personopplysninger kan bli sendt til leverandøren av innholdet og andre tredjepartstjenester.
Støtte fra forskningen
Og forskningen gir delvis støtte til forklaringen.
En studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Alcohol and Alcoholism undersøkte hvordan øl påvirket væskebalansen hos personer med ulik væskestatus.
Forskerne fant at den vanndrivende effekten av øl med fire prosent alkohol var mindre når deltakerne allerede hadde væskemangel.
Men det finnes en viktig forskjell
Det betyr likevel ikke at alkohol aldri påvirker væskebalansen.
En nederlandsk studie publisert i Nutrients i 2017 viste at vin og brennevin ga en liten, kortvarig økning i urinproduksjonen hos eldre menn. Øl ga derimot ingen tilsvarende forskjell sammenlignet med alkoholfritt øl.
En annen studie, publisert i Frontiers in Nutrition, fant at vanlig øl kunne øke urinproduksjonen den første timen etter fysisk aktivitet, men at forskjellene i samlet væskebalanse ikke var statistisk sikre.
Alkoholmengden, drikkens styrke og kroppens væskestatus spiller altså inn.
Den største faren sitter et annet sted
Ifølge Holland-Fischer er det imidlertid en annen virkning av alkohol vi bør være langt mer oppmerksomme på.
Alkohol svekker nemlig hjernens evne til å tenke klart og vurdere risiko.
Det kan gjøre at vi overser kroppens advarselssignaler eller tar beslutninger vi ellers ville unngått.
Overlegen understreker at alkoholens akutte skadevirkninger særlig handler om økt ulykkesrisiko, mens langvarig bruk også kan få alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser.
Det er dermed ikke nødvendigvis væsketapet som er det mest bekymringsfulle når vi drikker alkohol.
Det er at vi kan bli dårligere til å oppdage når noe faktisk er galt.
