Har du noen gang drømt om en urt som klarer seg selv, smaker fantastisk og samtidig gjør hagen din mer levende? Da er det på tide å bli kjent med løpstikke. Det foreslår House Digest.
Løpstikke, eller levisticum officinale om du vil imponere, er en gammel kjenning i europeiske klosterhager, men har forsvunnet litt i mengden av trend-urter. Synd, egentlig, for denne stauden er en ekte alt-i-ett-pakke: Spiselig fra rot til frø, særdeles hardfør og elsket av pollinerende insekter.
Bladene minner om bredbladet persille, men smaken er en intens, søtlig selleritone som piffer opp alt fra supper og buljonger til potetsalat. Stilkene kan blansjeres som grønnsak, frøene brukes som krydder og roten kan ristes eller trekkes til te. Ja, du leste riktig: Hele planten er brukbar. Noen kaller den også "Maggi-urt", og navnet passer godt på smaken - den gir en god umami-smak til måltidet. Tørre blader brukes i tomat- og kjøttretter, frisk urt legger du i kokevannet sammen med poteter, stilken kan koke med i en gryte.
Og den er lett å bli glad i. Løpstikke tåler det meste: kulde, tørke, hjort og sykdom. Den vokser gjerne til halvannen til to meter høy, og jo mer du klipper, jo mer vokser den. Det beste av alt? Du planter den én gang, og så kommer den trofast tilbake år etter år.
Den fungerer også perfekt som "naboplante" i køkkenhagen. Sett den ved siden av tomater eller gulrøtter, så vil den tiltrekke seg nyttige insekter som holder uønskede skadedyr unna.
Men en liten advarsel: smaken er sterk, og det skal ikke mye til før den overdøver alt annet på tallerkenen. Også inneholder den stoffer som virker vanndrivende, så den bør nytes med måte og ikke av alle.
