Martine SkipperDet hårete skallet kan brukes til mer enn du tror.
Hver dag havner tonnevis av fruktrester i søpla – helt unødvendig. Midt blant alt det vi ser på som matavfall, skjuler det seg ressurser vi aldri har tenkt over.
Ifølge en artikkel fra Mellebonne er det én del av kiwien de fleste av oss aldri tenker på å bruke – nemlig skallet. Men tørker du det, åpner det seg en helt ny verden av bruksområder. Her får du vite hvordan du gjør det, og hva du faktisk kan bruke det til.
Tørket kiwiskall: Dette kan du bruke det til
Visste du at det hårete kiwiskallet inneholder både vitaminer og antioksidanter? Etter tørking kan du bruke det til en syrlig og sunn te, som gir kroppen et lite kick på kalde dager. Bare legg tørkede skallbiter i varmt vann – så enkelt!
Det funker også overraskende bra som naturlig gjødsel. Knus det tørkede skallet og bland det i jorden. Det gir plantene dine ekstra mineraler, og er perfekt for deg som vil gi hage eller balkong en liten vitamininnsprøytning.
Og for deg som liker naturlige løsninger hjemme: legg tørket kiwiskall i små poser og bruk dem som romduft! Den friske og fruktige lukta er super til skuffer, skap og andre små rom – helt uten kunstige kjemikalier.
Slik tørker du skallet riktig
Først må du vaske kiwien godt og fjerne eventuelt smuss. Deretter skreller du den og kutter skallet i strimler.
Legg dem på papir på et brett og sett det et tørt, luftig sted, men ikke rett i sola. Etter noen timer er de klare til bruk! Oppbevares best i lufttett boks, så holder de lenge.
Skallet er nyttig, men frukten i seg selv er også full av fordeler. Den styrker immunforsvaret med sitt høye innhold av vitamin C, og inneholder et enzym som hjelper fordøyelsen.
Kiwiens antioksidanter og fiber gjør også godt for hjertet – det er med andre ord en liten grønn kraftpakke!
Ikke kast – bruk det smart!
Neste gang du spiser en kiwi, ikke hiv skallet rett i søpla. Med litt tørketid og kreativ bruk, kan det gi deg både sunn drikke, gladere planter og et friskere hjem. Enkelt, miljøvennlig og helt gratis.
