Disse navnene har preget norske barnerom i generasjoner

Navn sier mer enn vi kanskje tror. De bærer med seg historie, tradisjon og spor av generasjonene før oss.

Ifølge Klikk, som viser til navneforskning og tall fra SSB, endrer populariteten på navn seg i bølger. En navnetrend varer gjerne i noen tiår før den dabber av, men historien stopper ikke der.

Navneforskeren Ivar Utne forklarer at navn ofte dukker opp igjen etter lang tid. Mange av navnene vi ser mye av i dag, er gamle tradisjonsnavn som ble vanlige utover 1900-tallet, etter å ha vært mindre brukt siden slutten av 1800-tallet.

Oversikten gjelder kun første fornavn og er basert på navnestatistikk fra SSB.

Jentenavnene som har preget generasjoner

På jentesiden er det tydelig at klassiske navn dominerer. Anna og Anne topper lista, og begge navnene har betydningen «nåde» eller «tilgivelse».

Deretter følger blant annet Marie, et navn med usikker opprinnelse som ofte tolkes som «elsket», samt de nordiske navnene Ingrid og Inger, som begge har røtter til guden Frøy i norrøn mytologi.

Også Astrid, Kari, Solveig, Marit og Ingeborg er blant navnene som har vært mye brukt gjennom tidene og gått igjen hos generasjon etter generasjon.

Guttenavnene nordmenn aldri slipper taket i

Blant guttene er det også solide klassikere som dominerer. Øverst finner vi Ole, et navn som betyr «forfedres etterkommer».

Videre på lista står Hans, Arne og Jan. Flere av navnene, som Hans, Jan og Johan, har hebraisk opphav og betyr «Gud er nådig».

Andre navn som har vært svært utbredt i Norge, er Per, Lars, Bjørn, Olav og Knut – alle med sterke røtter i både språk og historie.

Klassikerne holder stand

Ifølge Utne er det lite som tyder på at disse navnene har mistet sin betydning i nyere tid. De eldre og veletablerte navnene preger fortsatt statistikken.

Navn kommer og går, men noen setter varige spor. Og akkurat disse navnene har vært med på å forme Norge – gjennom generasjoner.