Blant de mest omtalte husholdningsapparatene i 2024 og 2025 er rutere og airfryere – det vil si varmluftsovner i kompakt format. Men det populære kjøkkenapparatet medfører en risiko som mange ikke engang er klar over.
Airfryere har blitt solgt i store mengder takket være den nye trenden. Men få vet at de – i likhet med rutere – potensielt kan brukes til å angripe deg. En airfryer er ofte en smart enhet som kobles til internett og kan styres via nettverket. Dette gjør dem også sårbare for misbruk.
Sårbarheten til rutere kom i medias søkelys da Nordea avslørte høsten 2024 at systemet deres hadde blitt angrepet via kaprede rutere i finske hjem. Allerede i 2024 advarte det finske sikkerhetspolitiet om risikoen ved slike nettverksenheter.
"Alt som er populært er en potensiell angrepsflate. Det ville ikke vært noen problemer med airfryere hvis ingen kjøpte dem", sier Sami Laiho, forskningssjef i programvareselskapet Adminize, ifølge IS.
Når en airfryer eller annen smartenhet kobler seg til internett, blir den et potensielt mål for hackere. Og jo flere enheter det er i omløp, desto enklere blir det å utnytte dem med de samme metodene.
Laiho forteller om et forskningsprosjekt der en airfryer ble koblet til nettverket og umiddelbart kontaktet ukjente internettadresser.
"Før du i det hele tatt kunne steke pommes fritesen din, hadde enheten allerede koblet seg til servere i Russland og Kina. Som forbruker er du i en ganske maktesløs situasjon", bemerker han.
Innholdet i de overførte dataene er ukjent. Men det ble tydelig demonstrert at vanlige forbrukere ikke har noen reell måte å forstå hvordan enhetene deres oppfører seg på nettet.
Det samme gjelder andre tilkoblede enheter som robotstøvsugere, TV-er og kameraer. Spesielt kameraer har blitt mer risikable enn før.
"I dag har kameraer så kraftige prosessorer på grunn av kunstig intelligens at de kan utrette mye", sier Laiho.
Et kamera kan misbrukes på mange måter. Hvis det ikke er ordentlig sikret, kan det fungere som et tilgangspunkt til interne nettverk hos bedrifter eller enkeltpersoner. Samtidig kan kameraets datakraft for eksempel brukes til å kryptere ofrenes data som en del av utpressing.
Folk spør ofte Laiho om husholdningsapparater overvåker dem. Men den største risikoen, sier han, er at enhetene kan bli verktøy for cyberangrep i gale hender.
"Kaprede enheter sender ut data. De brukes i DDoS-angrep (distribuert tjenestenektangrep), der de sender enorme mengder forespørsler til andre systemer for å overbelaste dem. Brannmurer hjelper ikke alltid fordi de primært beskytter mot trafikk innenfra og ut, ikke omvendt", sier han.
Det finnes søkemotorer på nettet som konstant skanner etter usikrede enheter. Disse enhetene er svært sårbare for angrep og misbruk. En av de største slike søkemotorene skanner hele verdens nettverk hvert fjerde minutt.
"Du kan tenke på det slik: Hvis du kobler en utdatert ruter eller en med et standardpassord til nettverket, har du i utgangspunktet fire minutter før noen legger merke til det", sier Laiho.
