Sofie HansenFor folk flest handler det om bærekraft. Å legge brød i fryseren er en måte å unngå mugg og matsvinn på.
Hvordan du oppbevarer brødet ditt kan faktisk påvirke hvordan kroppen din reagerer på det – langt utover smaken og teksturen.
Når brød avkjøles, spesielt ved frysing, skjer det endringer i stivelsen som kan påvirke både blodsukkeret og tarmhelsen. Det er ikke et kosttilskudd, det er ikke en dietttrend – det er en naturlig kjemisk prosess.
Hva skjer med stivelsen når brødet avkjøles?
Brød inneholder stivelse, et karbohydrat som kroppen raskt bryter ned til sukker når det er nybakt. Men når brødet får avkjøles, og enda mer når det oppbevares i kjøleskap eller fryses, begynner deler av stivelsen å omorganiseres.
Denne prosessen kalles retrogradering – en naturlig omstrukturering av stivelse – og resulterer i at noe av stivelsen blir såkalt resistent stivelse. Den absorberes ikke i tynntarmen på samme måte som vanlig stivelse, men går videre til tykktarmen.
Men hvordan du oppbevarer brødet ditt kan faktisk påvirke hvordan kroppen din reagerer på det – langt utover smaken og teksturen.
Når brød avkjøles, spesielt ved frysing, skjer det endringer i stivelsen som kan påvirke både blodsukkeret og tarmhelsen. Det er ikke et kosttilskudd, det er ikke en dietttrend – det er en naturlig kjemisk prosess.
Hva skjer med stivelsen når brødet avkjøles?
Brød inneholder stivelse, et karbohydrat som kroppen raskt bryter ned til sukker når det er nybakt. Men når brødet får avkjøles, og enda mer når det oppbevares i kjøleskap eller fryses, begynner deler av stivelsen å omorganiseres.
Denne prosessen kalles retrogradering – en naturlig omstrukturering av stivelse – og resulterer i at noe av stivelsen blir såkalt resistent stivelse. Den absorberes ikke i tynntarmen på samme måte som vanlig stivelse, men går videre til tykktarmen.
Derfor påvirkes blodsukkeret mindre
Studier sitert av HuffPost viser at brød som har blitt frosset, tint og deretter ristet har en lavere glykemisk respons enn ferskt brød.
Dette betyr at blodsukkeret stiger saktere etter et måltid.
For personer med insulinresistens, prediabetes eller type 2-diabetes kan dette være en fordel. Men for andre kan det også bidra til mer jevn energi og redusert risiko for «sukkerdipp».
Effekten er ikke dramatisk – men målbar.
En bonus for tarmene
Resistent stivelse fungerer også som næring for de gode bakteriene i tarmen. Når den når tykktarmen, brytes den ned og danner kortkjedede fettsyrer, inkludert butyrat.
Disse stoffene er viktige for tarmslimhinnen, kan redusere betennelse og spiller også en rolle i samspillet mellom tarmen og hjernen.
Forskning indikerer også at de kan bidra til økt metthetsfølelse ved å påvirke hormoner knyttet til appetittregulering.
Ikke bare brød
Det samme prinsippet gjelder også for annen stivelsesholdig mat.
Kokt ris, pasta og poteter som får avkjøles – og muligens varmes opp igjen – inneholder mer resistent stivelse enn når de spises umiddelbart.
Ifølge sammenstillinger referert i HuffPost , kan for eksempel avkjølt og oppvarmet ris gi en betydelig lavere blodsukkerrespons enn ferskkokt ris.
Viktig å sette effekten i perspektiv
Å fryse brød gjør det ikke til helsekost i seg selv.
Porsjonsstørrelse, fullkorninnhold og sukkerinnhold spiller fortsatt en større rolle for langsiktig helse.
Men som en hverdagsjustering – spesielt for de som allerede spiser brød – kan det å oppbevare det i fryseren være en enkel måte å gjøre hver skive litt snillere mot kroppen.
Og i dette tilfellet er den sunnere løsningen også den som gjør at brødet varer lengst.
