Martine SkipperStudier tyder på at musikk kan gjøre mer enn å løfte humøret. Effekten kan også merkes i kroppen.
Musikk er langt fra noe moderne fenomen. De eldste kjente instrumentene er fløyter laget av bein, og de er over 40.000 år gamle. Fossiler tyder også på at mennesker kan ha hatt evnen til å synge for mer enn 530.000 år siden.
Det betyr at musikk har vært en del av menneskelivet lenge før jordbruket oppstod for rundt 12.000 år siden.
I en artikkel hos Popular Science forklarer forskere at musikk derfor trolig er en helt grunnleggende del av det å være menneske. Samtidig oppdager forskningen stadig nye måter musikk påvirker kroppen og hjernen vår på.
Musikk kan faktisk hjelpe kroppen etter operasjon
En forskningsgjennomgang fra 2024 ved California Northstate University College of Medicine analyserte 35 tidligere studier om musikk og operasjonspasienter.
Resultatet var tydelig: Pasienter som hørte på musikk etter operasjoner opplevde mindre smerte, lavere puls og mindre behov for sterke smertestillende medisiner.
Forskerne fant også at musikk kan gjøre overgangen fra narkose til oppvåkning mindre stressende. Den kan blant annet bidra til lavere nivåer av stresshormonet kortisol og mindre angst.
Ifølge forskerne spiller det heller ikke så stor rolle hvilken type musikk man hører på – det viktigste er at det er noe man selv liker.
Musikk kan også være bra for hjernen
Musikk aktiverer hjernen, selv når den bare spiller i bakgrunnen. Forskning tyder på at dette kan ha betydning for hjernen senere i livet.
En studie fra 2025 ved Monash University i Australia, med 10.893 personer over 70 år, fant at personer som alltid hørte på musikk hadde 39 prosent lavere risiko for demens.
Å spille et instrument ga også en tydelig effekt. Personer som gjorde det hadde 35 prosent lavere risiko.
Forskerne understreker at studien ikke kan bevise at musikk direkte forhindrer demens. Likevel mener de resultatene tyder på at musikk kan bidra til å holde hjernen aktiv.
Å spille musikk kan faktisk endre hjernen
Når du lærer et instrument, trener du hjernen på flere områder samtidig. Du bruker både motorikk, sanser, koordinasjon og oppmerksomhet.
Forskning fra Harvard Medical School viser at dette kan styrke det som kalles hjerneplastisitet – hjernens evne til å omorganisere seg og lære nye ferdigheter.
Studier tyder også på at barn som spiller instrumenter utvikler større områder i hjernen som er viktige for kommunikasjon mellom hjernens to halvdeler.
Men fordelene gjelder ikke bare barn. Å lære et instrument senere i livet kan også påvirke hjernen positivt og kan potensielt bidra til å bremse kognitiv aldring.
Live-musikk kan gi enda sterkere effekt
Mange elsker konserter, og forskning tyder på at hjernen gjør det samme.
En studie fra Universitetet i Zürich i 2024 fant at live-musikk skaper sterkere og mer stabile reaksjoner i hjernen enn innspilt musikk.
Forskerne målte aktiviteten i amygdala, et område i hjernen som er viktig for følelsesbehandling. Når deltakerne hørte en live pianist, viste hjernen sterkere aktivitet enn når de hørte samme musikk som opptak.
Forskerne tror en del av forklaringen ligger i samspillet mellom artist og publikum.
Derfor kan musikk være mer enn bare underholdning
Selv om mange først og fremst forbinder musikk med avslapning eller gode minner, tyder forskningen på at effekten kan være langt større.
Fra raskere restitusjon etter operasjoner til mulig beskyttelse av hjernen – musikk kan påvirke både kroppen og følelsene våre på overraskende måter.
Med andre ord: Neste gang du setter på favorittlåten din, gjør du kanskje mer for kroppen din enn du tror.
