Flere dropper gressklipperen: Nå velger de denne enkle metoden

For mange hageeiere betyr sommeren lange dager i hagen. Gresset må klippes, ugresset fjernes og bedene holdes ryddige.

Men en ny trend fører nå til at flere setter gressklipperen tilbake i skuret.

Flere hageentusiaster vender ryggen til den tradisjonelle ideen om at en velholdt hage skal være snarveisklippet, perfekt og nøye kontrollert.

I stedet vinner en japanskinspirert hagemetode terreng, der naturen får spille en mye større rolle.

Metoden handler om å jobbe med naturen i stedet for å stadig prøve å kontrollere den.

For mange betyr dette mindre arbeid, færre utgifter og en hage som tar bedre vare på seg selv.

Det skriver Kaipkada.

Gress blir en ressurs

Et av de sentrale prinsippene er at gressavklipp ikke lenger regnes som avfall.

I stedet får gresset gro friere, og avklippet blir liggende eller brukt som et beskyttende lag rundt trær, busker og blomsterbed.

Ifølge tilhengerne bidrar det til å holde på fuktigheten i jorden, beskytte mot uttørking og tilføre næringsstoffer når materialet brytes ned.

Samtidig reduseres behovet for både vanning og gjødsel.

Mindre arbeid i hagen

Fordelene viser seg ofte gradvis. Jorden holder bedre på fuktigheten, flere meitemark finner veien til hagen, og plantene blir mer robuste i varme perioder.

Metoden bryter også med den klassiske oppfatningen om at bar jord og trevlete plener er tegn på en velstelt hage.

I stedet aksepteres det at deler av hagen får utvikle seg mer naturlig.

Områder rundt terrasser, stier og sittegrupper fortsetter å holdes pent trimmet, mens resten får mer frihet.

For mange hageeiere er dette den største fordelen.

Hagen blir mindre et prosjekt som stadig krever oppmerksomhet, og mer et levende økosystem som hjelper seg selv underveis.

Dette betyr færre timer bak gressklipperen og mer tid til å nyte sommeren.