Alt virker perfekt i starten. Man kjenner seg sett, ønsket og kanskje elsket – helt til noe plutselig endrer seg. Stillheten kommer snikende, avstanden vokser, og tryggheten forsvinner.
Ifølge en artikkel fra TF1 Info gir psykolog og sexterapeut Pascal Anger innsikt i hvordan det er å leve med en partner som har en unnvikende personlighetsforstyrrelse.
Disse menneskene ønsker kjærlighet, men blir redde når noen kommer for nær. I starten kan forholdet føles intenst og nært, men så trekker den unnvikende seg plutselig tilbake – som et dyr som stikker av når du prøver å nærme deg.
Handler om noe dypere
Psykologen forklarer at denne atferden ikke nødvendigvis handler om manipulasjon, men om dypere følelsesmessige mekanismer.
Mange unnvikende personer har en indre konflikt: de lengter etter nærhet, men frykter å miste sin frihet og selvstendighet.
Derfor kan forholdet oppleves som forvirrende og uforutsigbart – og etterlate partneren i et følelsesmessig tomrom.
Barndommens skygge
Unnvikende tendenser starter ofte tidlig i livet.
Mange av disse personene har vokst opp med foreldre som var følelsesmessig utilgjengelige – enten fordi de var fraværende, overarbeidet eller ikke kunne håndtere følelser. Som barn lærte de å undertrykke egne behov for å skåne foreldrene eller unngå konflikt.
Dette gjør at de som voksne blir redde for å åpne seg. De vil heller være alene enn å risikere å bli såret. Ofte har de utviklet forsvarsmekanismer som gjør at de fremstår kalde, kontrollerte eller utilnærmelige.
Men bak fasaden finnes det som regel et sterkt ønske om tilhørighet – bare på deres egne premisser.
Du må elske dem som de er – ikke som du ønsker de var
Å være sammen med en unnvikende person krever noe helt spesielt: tålmodighet og evne til å gi rom.
"Det er som å være sammen med en katt – det er den andre som må komme til deg, ikke du som jager etter ham", sier Anger.
Du må akseptere at de trenger emosjonell avstand og frihet, og du må tåle at det tar tid å skape tillit.
Men det betyr ikke at du skal ofre deg selv. Psykologen advarer mot å glemme egne behov i forsøket på å forstå og støtte den andre.
I et sunt forhold må begge bli sett og hørt. Du må kunne snakke åpent om følelser, sette grenser og vite når det er på tide å gå hvis tryggheten forsvinner.
Kjærlighet på krevende vilkår
Et forhold med en unnvikende partner kan fungere, men det er ingen dans på roser.
Du må tåle avstand, tåke og tidvis kulde, samtidig som du gir kjærlighet uten garantier. For noen er det verdt det. For andre blir det for tungt.
Uansett er nøkkelen å forstå hva slags kjærlighet du trenger, og om du virkelig får det.
