Forskere har funnet uventede tegn på menneskelig levetid

Å sitte i tannlegestolen er sannsynligvis det siste folk flest blir begeistret for – på linje med å fylle ut selvangivelsen eller dra ned til bilkontoret. For mange er bare lyden av en tannlegebor nok til å ønske at de var et helt annet sted.

Likevel er tannlegebesøket sannsynligvis verdt det. Å ta vare på tennene og forebygge eller reparere hull kan nemlig bokstavelig talt legge flere år til livet.

Funn av menneskelige levninger fra oldtiden og middelalderen har vist at tannråte, tannabscesser og betennelsestilstander – som kunne spre seg i hele kroppen – ofte førte til alvorlig sykdom og til og med død, lenge før moderne tannbehandling gjorde effektive behandlingsmetoder mulig.

Da forskere ved Universitetet i Osaka i Japan gjennomgikk helse- og tannjournaler til nesten 200 000 voksne i alderen 75 år og eldre, fant de at personer med flere manglende eller ødelagte tenner hadde økt dødelighet sammenlignet med personer med friske eller fylte tenner.

«Antall tenner er en viktig indikator på oral helse, ettersom et lavt antall gjenværende tenner er forbundet med en rekke helseproblemer, inkludert vekttap, diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, nyresykdom i sluttstadiet, demens, kreft og til og med økt dødelighet», skriver forskerne i en studie nylig publisert i BMC Oral Health, ifølge Popular Mechanics.

Andre studier støtter denne konklusjonen. I USA viste data fra National Health and Nutrition Examination Survey at personer med ubehandlet karies – det vil si hull som ikke var fylt eller behandlet med for eksempel kroner eller rotfylling – hadde høyere risiko for å dø av alle årsaker.

I en finsk studie levde personer med koronarsykdom betydelig lenger dersom hullene i tennene deres var behandlet, sammenlignet med dem med ubehandlet karies.

Det som manglet i tidligere forskning, var imidlertid en studie som tok hensyn til både antall tenner og tilstanden deres. Dette førte til at Osaka-teamet undersøkte eldre menneskers tannstatus for å estimere den samlede dødelighetsrisikoen.

Tennene var allerede kategorisert som friske, fylte eller råtne av tannleger som tidligere hadde undersøkt deltakerne. Deretter ble hver deltaker fulgt over en periode på 3,4 år.

Risikoen for å dø av alle årsaker var sterkest knyttet til det totale antallet friske og fylte tenner – sterkere enn noen annen kombinasjon av friske, fylte og råtne tenner. De fleste deltakerne som døde før studiens slutt, manglet enten tenner eller hadde karies. Personer med bare friske tenner, eller en kombinasjon av friske og fylte tenner, levde lenger.

En annen nylig studie, utført av forskere ved Institute of Science Tokyo og publisert i Geriatrics & Gerontology, undersøkte sammenhengen mellom oral skrøpelighet og dødelighet.

Manglende tenner, munntørrhet, taleproblemer og vansker med å tygge og svelge er alle symptomer på oral skrøpelighet.

Forskerne analyserte data fra litt over 11 000 eldre voksne og fant at personer med tre eller flere av disse symptomene hadde 1,34 ganger høyere risiko for å dø i løpet av studieperioden.

Oral skrøpelighet kan forkorte levetiden på grunn av tilstander knyttet til symptomene, som underernæring forårsaket av nedsatt tygge- og svelgefunksjon, noe som igjen kan føre til fysisk svekkelse. Studien viste også at regelmessige tannlegebesøk kunne øke forventet levealder med omtrent ett år.