Martine Skipper
Norske foreldre får skryt for grovbrød og frukt, men svikter på et annet område.
Nesten alle norske barnehagebarn og skoleelever – hele 9 av 10 – har med seg grovt brød eller frukt og bær i matboksen sin. Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av Norstat blant 1.001 foreldre.
Men selv om matpakkene generelt holder svært høy kvalitet og er så godt som helt fri for godteri og usunn snacks, avslører Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) at grønnsakene ofte blir glemt.
Mens 78 prosent av barnehagebarna får med seg frukt eller bær, får bare 43 prosent med seg grønnsaker. På skolen er forskjellen enda større: 61 prosent får frukt og bær, mens stusslige 29 prosent får grønnsaker.
Lite som skal til for stor endring
Senior ernæringsrådgiver i OFG, Iselin Sagen, forteller at tilstanden på norske matpakker i utgangspunktet er svært god, men at litt mer grønt vil gjøre underverker.
Det kreves overhodet ingen avanserte kokkekunster om morgenen; noen enkle skiver agurk, paprika, sukkererter eller cherrytomater ved siden av brødskiva er mer enn nok til å løfte hele matboksen. Dette gir også et verdifullt bidrag til å nå helseanbefalingen om fem, helst åtte porsjoner frukt og grønt om dagen.
Tommelfingerregelen er to av barnets egne håndfuller daglig – gjerne én neve frukt/bær og én neve grønnsaker.
Kampen mot matpakketretthet og tidsmangel
Hele 41 prosent av foreldre med skolebarn synes det er krevende å variere innholdet fra dag til dag.
Tobarnsmamma Silje Fønhus (37) kjenner seg godt igjen i dette, da tiden ofte ikke strekker til for tvillingguttene på 12 år, som begynner å bli lei de faste brødskivene med leverpostei, salami og frukt.
Erfaringsmessig blir det ekstra utfordrende når barna blir tenåringer og får sterke egne meninger. Faktisk viser tallene at blant 13- til 16-åringer som smører matpakken selv, får bare 47 prosent med seg frukt eller bær, sammenlignet med 72 prosent hos de yngste barna der foreldrene pakker.
Planlegging og inspirerende forbilder
Redningen for en hektisk hverdag ligger i smart planlegging og gode forbilder. Undersøkelsen viser tydelig at familier som handler inn med matpakken i tankene, får med seg betraktelig mer frukt og bær enn de som ikke gjør det (68 mot 47 prosent).
Et smart triks er å kutte opp grønnsaker til matboksene samtidig som man lager middag, eller la tenåringene velge ut to-tre alternativer i butikken selv.
I sommer har dessuten «Haaland-effekten» gitt salget av norske gulrøtter et skikkelig løft etter at landslagsspissen dukket opp med gulrot i hånden på TV og i sosiale medier – et perfekt eksempel på at barn og unge trenger gode forbilder for å spise mer grønt!
Slik knekker du matpakkekoden
Det er ingen grunn til å ta motet fra seg selv om varierte matpakker kan føles som et ork. Bare 16 prosent av foreldre opplever et reelt press på hva matpakken skal inneholde, så senk skuldrene.
Ved å ta i bruk enkle grep som matbokser med flere rom, velge grove kornprodukter, proteinrikt pålegg og la barna delta i forberedelsene, blir det lekende lett å skape en sunn og fristende skolehverdag.
