Rasmus Frøkjær Kristensen
Ikke kast bananskallet!
I en tid hvor mange hageeiere leter etter mer naturlige løsninger og ønsker å redusere bruken av kunstgjødsel, vinner gamle husråd og enkle metoder frem.
Noen av de mest effektive hjelpemidlene finnes til og med allerede på kjøkkenet, og ett av dem vekker for øyeblikket spesiell oppsikt blant hageentusiaster.
Bananer forbindes normalt med frokost og rask energi, men frukten kan også få en helt annen rolle når den ender under jordoverflaten.
Ifølge eksperter innen naturlig hagedyrking inneholder både fruktkjøtt og skall en rekke næringsstoffer som mange planter har nytte av.
Det skriver Pastaparty
Kalium, fosfor, kalsium og magnesium frigjøres gradvis i jorden etter hvert som bananen brytes ned, og det gir plantene en jevn tilførsel av næring over lengre tid.
Metoden skiller seg fra tradisjonell kunstgjødsel ved at næringsstoffene ikke frigjøres på én gang.
I stedet tar plantene gradvis opp de mineralene som er nødvendige for blant annet rotutvikling, blomstring og sterke stilker.
Samtidig bidrar magnesium til plantenes klorofyllproduksjon, mens kalsium styrker celleveggene.
Fordelene står i kø
Fordelene stopper imidlertid ikke ved selve plantene. Når bananer brytes ned i jorden, tiltrekker de også mikroorganismer og meitemark.
Bakterier og sopp hjelper til med å omdanne det organiske materialet til næringsstoffer som røttene lettere kan ta opp.
Meitemarkens aktivitet forbedrer samtidig jordens struktur og lufting.
For å oppnå best effekt anbefales det å grave bananer eller bananskall ned i en dybde på 10 til 20 centimeter og fordele materialet jevnt.
For store mengder samlet ett sted kan skape en for kraftig forråtnelse tett ved røttene.
Spesielt roser, tomater, frukttær, bærbusker, squash og bønner fremheves som planter som kan dra fordel av den kaliumrike næringen.
Hageeiere rådes imidlertid til å anvende metoden med måte og holde øye med jordens pH-verdi ved lengre tids bruk.
Ved å gjenbruke kjøkkenrester som gjødsel kan vanlig matavfall få nytt liv i hagen og samtidig bidra til et mer naturlig kretsløp rundt plantene.
