Hanne HandbergHva om hunden din helst lusker i periferien, mens naboens labrador stormer frem og hilser på alle? Det betyr ikke nødvendigvis at din hund er “introvert” – men det kan være nært opptil.
Her er hvordan du kan tenke rundt forskjellen, og hvorfor begrepet kanskje ikke passer like godt for hunder som for oss mennesker.
Hva mener vi egentlig med introversjon?
Ordene “sjenerøs”, “tilbaketrukken” og “introvert” brukes ofte om hverandre i dagligtalen. Men psykologen Carl Jung brukte “introversjon” til å beskrive mennesker som retter oppmerksomheten mot sitt indre – mens ekstroverte søker stimulans utenfra. Over tid har det blitt populært å likestille introverte med personer som foretrekker mindre sosialt stress, rolig samvær eller alenetid. Det skriver Popular Science.
Men – man kan gjerne være sosial og likevel bli fort sliten. Èn og samme person kan elske å være i rommet med folk, men trenge tid alene etterpå. Derfor blir “introvert = sjenert” en for enkel likhet.
Forskning: har hunder noe tilsvarende personlighetsdimensjon?
Det finnes studier som peker på at hunder også kan ha “tilnærmelses- og unndragelsesadferd” – noe som minner om intro-/ekstroversjon hos mennesker. Men disse studiene bruker et mer teknisk rammeverk for å måle hvor mye hunden ønsker utforskning, hvor sensitiv den er for fare, eller hvor raskt den trekker seg unna. De bruker altså ikke “introvert” i den populærvitenskapelige betydningen.
En stor studie med over 18.000 hunder viste at “sosialitet” ligger på et spektrum: noen hunder er veldig sosialt orienterte, andre mer tilbaketrukne – og dette ser ikke ut til å henge sterkt sammen med rase. Men forskerne understreker at det ikke nødvendigvis betyr “introvert hund” i menneskelig forstand.
Når “sjenerte hunder” faktisk er engstelige
Det enkleste svaret er at mange hunder som virker “tilbaketrukne” faktisk lider av usikkerhet, redsel eller stress – ikke en preferanse for alenetid. Det kan dreie seg om dårlige erfaringer, manglende sosialisering eller bare at hunden føler seg truet i nye omgivelser.
En hund kan være helt avslappet hjemme – men gjenkjenne andre hunder på avstand og trekke seg unna. Det betyr ikke at den “føler” introversjon, men kanskje at den regulerer risiko i sin verden.
Hva kan du som hundeeier tenke på?
- Se etter tegn på utmattelse etter sosial aktivitet – om hunden blir stille, slapp eller tilbaketrukken, kan den trenge pauser.
- Se forskjell på å “velge alenetid” og å “unngå fordi det føles ubehagelig”.
- Vurder hvor trygg hunden din er i ulike situasjoner – kan dens atferd endre seg med miljø eller med trygge venner rundt?
- Aksepter at noen hunder vil være mer “reserverte” enn andre – det er ikke nødvendigvis noe galt med dem.
