Magnesium har fått et rykte for å være et slags universalmineral, som mange nordmenn i dag tar som kosttilskudd. Magnesium er også et viktig mineral som er involvert i mer enn 300 biokjemiske prosesser i kroppen.
Det spiller en sentral rolle i blant annet energiproduksjon, proteinsyntese og vedlikehold av genetisk materiale.
Ideelt sett bør behovet dekkes gjennom kosthold, men i praksis kan dette være vanskelig. Matkvalitet, individuelle smakspreferanser og tilgjengelighet kan alle føre til at visse næringsstoffer ikke inntas i tilstrekkelige mengder.
Derfor tar mange det gjennom kosttilskudd, men ifølge kardiolog Aurelio Rojas er det ikke nok å bare ta magnesium uten å tenke. Tidspunktet for inntaket har stor innvirkning på kroppens evne til å utnytte stoffet optimalt.
Han forteller dette til helsemagasinet Men's Health.
Kardiologen anbefaler at magnesium tas om kvelden, omtrent en time til halvannen time før leggetid. Dette er fordi mineralet støtter kroppens evne til å finne ro.
Magnesium aktiverer det parasympatiske nervesystemet, som bidrar til å senke tempoet og forberede kroppen på hvile. Det fremmer også dannelsen av GABA, en nevrotransmitter med en sentral rolle i avslapning og søvnregulering.
For personer som opplever spenning, rastløshet eller hyppige oppvåkninger om natten, kan magnesium ha en stabiliserende effekt. Det bidrar til å redusere mengden av stresshormonet kortisol, som ofte øker om kvelden hos de som lider av stress.
Samtidig kan det redusere muskelkramper og spenninger, som ellers forstyrrer søvnkvaliteten.
Mange velger å ta magnesium om morgenen, men ifølge Rojas kan det å flytte det til kvelden gi en merkbar forbedring av nattesøvnen.
Magnesium bør i denne sammenhengen betraktes som et støtteelement for det naturlige hvilesystemet, snarere enn som en generell energikilde.
