Martine Skipper
En kvinne trodde plagene var fullstendig ufarlige. På sykehuset oppdaget legene at det hastet med å redde livet hennes.
Natten faller over landet, og i tusenvis av hjem registreres små, uforklarlige signaler som ofte bare viftes bort som forbigående ubehag. Kroppens varsellamper lyser ikke alltid med intense smerter; noen ganger hvisker de bare lavt før katastrofen inntreffer.
Det viser en oppsiktsvekkende sak omtalt av Klikk, der en kvinnelig pasient gikk en hel natt med det hun trodde kun var kløe i brystet, mens hjertemuskelen i realiteten kjempet for å overleve.
Ifølge kardiologer rammer infarkt rundt 30 nordmenn hver dag, men tegnene kan være så uventede at pasienten knapt forstår alvoret før det nesten er for sent.
De skjulte signalene og kvinners diffuse faresignaler
Det klassiske bildet av et hjerteinfarkt – akutte og voldsomme smerter midt i brystet som stråler ut mot armer, rygg, mage eller kjeve – er velkjent, men langt fra hele sannheten.
Ifølge professor og overlege Dan Atar ved Universitetet i Oslo og Ullevål sykehus, opplever rundt 30 prosent av kvinnene helt andre og mer diffuse plager. Dette kan arte seg som uforklarlig verk i nakke, kjeve, rygg eller øvre del av magen, ledsaget av akutt utmattelse, tung pust eller fordøyelsesbesvær. Nasjonalforeningen for folkehelsen peker dessuten på tegn som plutselig kortpustethet, kaldsvette, klam og blek hud, kvalme, angst og til og med halsbrann.
Fordi symptomene hos kvinner ofte feiltolkes eller ikke oppfattes tidlig nok, fører det dessverre til at de statistisk sett sjeldnere mottar den samme, raske akuttbehandlingen som menn.
Den snikende prosessen som starter i tenårene
Mange forbinder et hjerteinfarkt med en akutt hendelse som oppstår ut av det blå, men i virkeligheten er det resultatet av en langsom åreforkalkning som har bygget seg opp over tiår – faktisk gjennom hele livet. Kransårene snevres gradvis inn av plakk, og hjertemuskelen får for lite oksygenrikt blod, noe som kan gi kroniske brystsmerter under fysisk anstrengelse som sykling eller motbakker.
Blant de fem fremste risikofaktorene – høyt kolesterol, røyking, høyt blodtrykk, arv og diabetes – peker kardiologen ut LDL-kolesterolet som «den store stygge ulven».
En fersk studie viser at åreforkalkning kan påvises allerede hos 15- til 20-åringer. Dette ble brutalt illustrert da den 26 år gamle toppidrettsutøveren Alexander Dale Oen brått omkom av et kraftig infarkt som følge av forkalkninger og arvelig høyt kolesterol. Trening alene fjerner nemlig ikke all risiko dersom arvelige faktorer er til stede.
Kampen mot klokken og de medisinske fremskrittene
Ved mistanke om hjerteinfarkt er terskelen for å kontakte lege ekstremt lav, da rask hjelp utgjør forskjellen på liv og død. Selv om mye brystubehag har ufarlige forklaringer som muskelspenninger, lungeirritasjon eller refluks fra spiserøret, skal man ved akutte, kraftige symptomer alltid ringe 1-1-3 umiddelbart.
I tillegg kan et umiddelbart inntak av 300 mg acetylsalisylsyre (ASA / Aspirin) være direkte livreddende. Heldigvis overlever i dag hele 94 prosent et akutt hjerteinfarkt takket være tidligere medisinsk inngripen, en velsmurt ambulansekjede («infarkt-sløyfen») og den revolusjonerende PCI-metoden, der trange kransårer blokkes opp via et tynt kateter. Dette inngrepet har redusert dødeligheten markant og kuttet sengeleiet fra fire uker til bare få dager.
Når stillheten brytes
Selv med moderne behandlingsmetoder finnes det sjeldne tilfeller der en total blodpropp utløser en akutt hjerterytmeforstyrrelse slik at personen faller om uten forvarsel. Heldigvis gjelder dette de færreste: Hele ni av ti infarktpasienter opplever symptomer i forkant.
Enten faresignalet melder seg som et knugende brysttrykk, en uforklarlig kjeveverk eller bare en merkelig nattekløe, er kroppen tydelig i sin tale. Å lytte til disse signalene og oppsøke lege i tide forblir det mest avgjørende valget man tar.
