Hanne HandbergMatcha har gått fra å være zen i Japan til Instagram og kafébord i Oslo. Hva skjedde egentlig?
Du har sikkert sett den: Den smaragdgrønne teen som dukker opp overalt i feeden din. Enten som en latte med havremelk, som iskrem, eller i en stilig takeaway-kopp fra en av byens mer trendy kaféer. Matcha er ikke bare en drikk – det har blitt et statement. Og Norge er med på bølgen.
Matcha er egentlig en tusen år gammel te med opphav i Kina og senere Japan, der den var en del av buddhistiske ritualer. I motsetning til vanlig te, hvor du trekker bladene i vann, drikker du hele bladet i pulverform i matcha. Resultatet? En intens, energigivende drikk som ser like bra ut som den smaker (for noen).
I dag handler det ikke lenger om seremonier og stillhet. Det handler om estetikk, smak og sosiale medier. Norske kaféer melder om økt etterspørsel, og flere steder har matcha blitt en storselger. Ja, det er til og med egne matcha-kaféer på vei opp.
Det er spesielt de yngre, estetikkbevisste kundene som lar seg friste. En matcha latte med rosa skum eller dryss av bringebær? Perfekt for Instagram. Hashtaggen #matcha har nå passert over 9 millioner innlegg globalt, og Norge henger ikke langt etter. Her hjemme deles bilder av grønne kopper, perfekte bollefrokoster og matcha-smoothies i solskinnet.
Men ikke alle er like overbevist. Smaken deler folk. Noen elsker den naturlige, gressaktige smaken, mens andre synes det minner mer om flytende sjøgress – og velger derfor en versjon med vaniljesirup eller kokosmelk.
En viktig advarsel
Matcha fremstår som en sunn superdrikk, men det er verdt å vite hva du faktisk får i koppen. Matcha-pulver lages av finmalte teblader, og brukes i te, smoothies, desserter og bakverk. Men tester har vist at noen matcha-produkter kan inneholde rester av sprøytemidler og mineralske oljer.
I en test ble det funnet opptil ti forskjellige sprøytemidler i én økologisk variant, inkludert stoffet anthraquinon, som er klassifisert som mulig kreftfremkallende. Flere produkter inneholdt også mineralske oljer (MOSH og MOAH), hvor MOAH mistenkes for å være kreftfremkallende og MOSH kan hope seg opp i kroppen. Selv økologiske varianter var ikke alltid fri for kjemikalier. Det melder det danske Forbrukerrådet Tænk.
Mengden pulver som brukes per kopp er liten, men det kan bidra til din totale eksponering for uønsket kjemi i hverdagen, og det kan ha en effekt over tid (den såkalte «cocktaileffekten»).
Matcha-pulver er i tillegg kostbart: Prisen per 100 gram varierer fra 87 til 270 kroner, og gir rundt 50 kopper te. En kopp kan dermed koste mellom 1,74 og 5,40 kroner, avhengig av kvalitet og merke.
Likevel er det vanskelig å ignorere trenden. Og det handler ikke bare om smak. Matcha har fått rykte på seg for å gi ro, fokus og energi – og ikke minst en følelse av å ta et bevisst valg i en travel hverdag.
Om det er smaken, helseeffekten eller Instagram-faktoren som lokker mest, varierer. Men én ting er klart: Matcha har kommet for å bli. Og neste gang du står i kjø på en kafé og vurderer hva du skal bestille? Prøv en matcha. Kanskje du også blir hekta.
