En ny studie viser at vaner formes av to hjernesystemer: ett som styrer automatiske reaksjoner og ett som gir målrettet kontroll. Når balansen mellom disse systemene forskyves, kan det føre til dårlige vaner.
"Hjernen kobler spesifikke situasjoner til bestemte handlinger, noe som gjør vanene automatisk," forklarer doktor Eike Buabang, en av forskerne bak studien, skriver NRK.
Ifølge forskerne oppstår dårlige og gode vaner på samme måte – når automatiske handlinger overstyrer målrettet kontroll. Men nå har de utviklet strategier for å bryte opp gamle mønstre:
Forskerens beste tips:
Unngå triggere: Hold deg unna situasjoner som utløser den dårlige vanen, som røykeområder eller godterihylla.
Bytt ut vaner: Erstatt usunn atferd med noe positivt, som å velge frukt fremfor godteri.
Legg nye vaner til gamle rutiner: Koble nye vaner til allerede etablerte, som å drikke vann til måltider.
Ha en plan B: Forbered deg på utfordringer, som å gå en tur når du føler stress i stedet for å småspise.
Enkelt, men krevende
Linda Ernstsen, professor i folkehelse ved NTNU, mener studien kan gi viktig innsikt.
"Det handler om å forstå gevinstene ved endringen og starte med én vane om gangen," sier hun.
Ved å bruke disse strategiene kan du skape varige endringer i hverdagen, enten du vil spise sunnere, trene mer eller legge bort telefonen oftere.
Med nyttår rundt hjørnet, kan denne kunnskapen være et verdifullt verktøy for å lykkes med dine mål.
