Partnervold økte under pandemien: frykter store negative konsekvenser

Foto: Unsplash

Partnervold øker under kriser, og pandemien var intet unntak. Krisesentre opplevde at flere tok kontakt via telefon under koronapandemien, samtidig som det ble vanskeligere å oppsøke hjelp fysisk. Nå frykter man store negative konsekvenser.

Vold øker under kriser

Vold i nære relasjoner øker i perioder med kriser verden over, ifølge Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Mange land måtte sette inn ekstra tiltak og midler under pandemien for dem som var ekstra utsatt. Her i Norge opplevde Bufdir en stor økning i antall telefoner til krisesentre under pandemien, samtidig som antall beboere ble redusert.

– Kunnskapen vi har tyder på at når befolkningen blir bedt om å holde seg hjemme, og arbeid, fritid og andre tjenester stenger ned eller flyttes til digitale flater, blir det enda vanskeligere å avdekke vold og andre alvorlige utfordringer. Terskelen for å oppsøke hjelp kan også bli høyere. Her frykter vi at pandemien og tiltakene har fått store negative konsekvenser, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Antall forespørsler fra barn og unge øker

Trommald forteller også at antall henvendelser til Bufdir fra barn og unge har økt i etterkant av pandemien:

— Det er nærliggende å tro at koronasituasjonen har medført mer behov for informasjon blant barn og unge. Mange har opplevd pandemien som skremmende og at den har hatt stor innvirkning på deres liv. Fra forskning vet vi at korona-situasjonen forverrer allerede eksisterende problemer som utenforskap og ensomhet.

I tillegg bodde det færre barn enn tidligere på krisesentrene. Antall barn har vært ganske stabilt i flere år, men det var en markant nedgang i 2020. Bufdir er usikre på hva nedgangen skyldes, men anser det som bekymringsverdig:

– Vi er usikre på om denne utviklingen har sammenheng med pandemisituasjonen, men er bekymret for om dette kan bety at noen barn har måttet leve lenger i en familie med vold. Vi vil fortsette å følge utviklingen på dette området nøye, sier Trommald.

Aktuelle tiltak

Det finnes en rekke tiltak som skal verne om utsatte. I første omgang er det politiet og krisesentre som skal kontaktes. Krisesentre kan også bistå ved å koble inn de rette instansene, blant annet påtalemyndighetene. Derfra er det en rekke juridiske tiltak som er aktuelle.

Et av disse tiltakene er besøksforbud. Politiet skal behandle slike saker raskt, helst innen 24 timer. Dersom søknaden blir avslått, skal det foreligge skriftlig grunn. Begge parter kan klage og ta saken videre til retten. Besøksforbud innføres ofte sammen med andre tiltak og kan vare i opptil ett år. 

Dersom det dreier seg om vold i nære relasjoner, gjelder forbudet kun i tre måneder. Det er fordi man må innføre ytterligere tiltak utover besøksforbud. For eksempel, besøksforbud kan kombineres med fengselsstraff. Her kan du lese mer om hvordan du går går frem for å få besøksforbud.

Kan partnerdrap vært avverget?

NRK.no iverksatte en større gjennomgang av 86 drap hvor gjerningspersonen var en nåværende er (ta vekk “er”) tidligere partner. Drapene fant sted fra 2009 til 2020. 14 av de drepte hadde tidligere spurt etter besøksforbud eller voldsalarm av politiet. Det betyr at minst én person ble drept per år, til tross for at politiet vurderte sikkerhetstiltak.

Det har hittil vært vanskelig å si hva mer som kunne ha vært gjort for å avverge partnerdrapene, særlig i de tilfellene hvor offeret har bedt om hjelp. MANREPORT er et nytt forskningsprosjekt som skal utforske nettopp dette her i Norge. Prosjektet ledes av Kjartan Leer-Salvesen (HVO) og Solveig Karin Bø Vatnar (OUS og HiM).

– Det er aldri forsket på avvergeplikt knytt opp mot partnervold i Europa tidligere, og internasjonalt har det aldri blitt satt i gang et så stort forskningsprosjekt på lignende tematikk, forteller Leer-Salvesen

Plikt til å avverge partnervold

Prosjektet skal undersøke plikten til å avverge partnervold blant profesjonelle, samt hva de selv tenker om ansvaret sitt. Institusjoner som barnevern, politi, psykologer, sykepleiere og andre aktuelle instanser skal studeres ved undersøkelsen. 

– Vi vil studere nøkkelprofesjoner som har ansvar for å melde fra om alvorlig partnervold og/eller ansvar for å respondere på slike meldinger. Vi skal studere deres erfaringer, kunnskap og holdninger til avvergeplikten i møte med partnervold, forklarer Leer-Salvesen nærmere.

Prosjektet har som mål å avdekke svakheter ved avvergeplikten, samt oppdage hvordan man kan forhindre grov vold i nære relasjoner. Det er viktig at alle forstår hvordan plikten fungerer og føler seg trygg på hvordan de skal bruke den.

– Jeg håper vi får mer kunnskap om erfaringer som profesjonsutøvere, voldsutsatte og voldsutøverene har med avvergeplikten. Jeg håper vi får svar på om dette er noe mange kan veldig lite om, eller om kunnskapsnivået hos folk egentlig er veldig bra, men at folk av ulike grunner velger å ikke bruke avvergeplikten, sier Bø Vatnar.

Tidligere studier har vist at det finnes et uutnyttet potensial for å avverge alvorlig partnervold. Avvergeplikten er således svært viktig. Alle her i Norge har ansvar og plikt til å avverge partnervold, uavhengig av taushetsplikt.