Sofie Hansen
Ny studie forklarer de store forskjellene.
Mange vet dette godt.
Å gå ned i vekt kan være vanskelig, selv når man prøver nye løsninger. Samtidig dukker det stadig opp behandlinger som lover bedre resultater.
Noen opplever stor effekt, mens andre merker nesten ingen forskjell.
Det samme gjelder medisiner som har fått enorm oppmerksomhet de siste årene.
For noen blir det et vendepunkt, mens andre sliter med bivirkninger. Forskjellene kan være overraskende store.
Nå har forskere kommet nærmere en forklaring på hvorfor dette skjer.
Ukjent årsak
Legemidler som Ozempic og Wegovy brukes i økende grad til å behandle fedme. Den globale interessen har vokst raskt, og millioner av mennesker bruker dem allerede.
Effekten varierer imidlertid betydelig. Noen går ned opptil 25 prosent av kroppsvekten, mens andre bare oppnår beskjedne resultater. Samtidig opplever mange bivirkninger som kvalme og oppkast.
Ifølge en studie publisert i Nature analyserte forskere fra 23andMe Research Institute genetiske data fra tusenvis av brukere. Resultatene viser at gener spiller en viktig rolle.
«Vi lette ikke etter spesifikke genvarianter. Vi gjennomgikk hele genomet og fant variasjoner som har stor innvirkning på stoffets effekt. Plutselig ga alt mening, og biologisk sett hang det tydelig sammen. Vi skjønte med en gang at vi var på rett spor,» forklarer Adam Auton.
Enkelte genvarianter øker risikoen for bivirkninger betydelig, noe som kan forklare hvorfor noen reagerer kraftigere på behandlingen.
Gjelder ikke alle
En annen studie fra Stanford University, publisert i Genome Medicine, peker på enzymet PAM som en viktig faktor. Enzymet påvirker kroppens håndtering av hormonet GLP-1.
Forskerne forventet én effekt, men resultatene var overraskende.
«Faktisk hadde personer med en svakere variant av PAM høyere nivåer av GLP-1 i kroppen. Dette var stikk motsatt av hva vi forventet,» sier Anna Gloynová.
Selv om nivået var høyere, reagerte kroppen dårligere. Det betyr at medisinen ikke fungerer like godt for alle.
Eksperimenter viser også at magesekken tømmes raskere hos personer med redusert enzymfunksjon. Dette reduserer metthetsfølelsen, som ellers er sentral i behandlingen.
Forskning tyder på at fremtidig behandling kan bli mer individualisert. Genetikk kan være nøkkelen til å finne riktig løsning for hver enkelt.
