Fuktige plagg som henger lenge kan ødelegge både inneklimaet og resten av garderoben. Med den norske tørkemetoden og noen enkle lufterutiner blir vasken tørr på en brøkdel av tiden.
Å få tørket klær i den kalde årstiden kan føles som et evighetsprosjekt, særlig hvis du bor i leilighet og ikke har mulighet til å henge tøyet ut. Lave temperaturer, høy luftfuktighet og dårlig luftsirkulasjon gjør at klærne ofte føles like fuktige selv etter et helt døgn innendørs.
Men ifølge bolig- og livsstilsnettstedet Lovedeco finnes det en budsjettvennlig og genial teknikk kjent som «den norske metoden», som trekker ut store mengder vann fra tekstilene uten å bruke en eneste krone på strøm.
Hvorfor tar det så lang tid å tørke klær om vinteren?
Om vinteren tar det mye lenger tid å tørke tøy enn i de varmere månedene, spesielt når klesvasken må henge inne. Forklaringen ligger i inneklimaet: temperatur, luftfuktighet og luftsirkulasjon. Når luften i rommet er kald eller allerede mettet med vanndamp, fordamper fuktigheten fra tekstilene mye saktere, og klærne blir hengende fuktige i lang tid.
Dette er en vanlig utfordring i leiligheter der vasken tørkes på soverommet, i stua eller på badet. Etter hvert som vannet fordamper fra klærne, stiger luftfuktigheten i rommet. Hvis luften ikke byttes ut godt nok, kan dampen sette seg som kondens på vinduer, vegger og andre kalde flater. Over tid kan denne opphopningen av fukt føre til muggdannelse, særlig i boliger som er dårlig oppvarmet eller ventilert.
Selve klærne kan også ta skade av å være fuktige for lenge. De kan utvikle en ubehagelig, muggen lukt, og den vedvarende fuktigheten kan føre til vekst av mikroorganismer. Legger du klærne inn i skapet før de er helt tørre, kan lukten spre seg til resten av garderoben, samtidig som fukten kan skade selve skapet.
Derfor er det avgjørende å fjerne så mye vann som mulig før du henger opp tøyet i kulda – og det er nettopp dette prinsippet den internett-populære «norske metoden» bygger på.
Slik fungerer den norske tørkemetoden
Den norske metoden – også kjent som «burritometoden» – er en enkel teknikk der overflødig vann suges ut av klærne ved hjelp av et tørt håndkle.
Teknikken ble popularisert av den norske hjemmeorganiseringseksperten Tor Rydder, og har blitt berømt fordi den korter ned tørketiden uten behov for elektriske apparater. Prinsippet, som også har blitt omtalt i spansk presse, er lekende lett: Du pakker det våte plagget inn i et tørt håndkle og legger på trykk, slik at vannet som sitter igjen i stoffet overføres til det absorberende håndkleet.
For å gjøre dette brer du ut et stort, rent og helt tørt håndkle på en flat overflate. Legg det fuktige plagget oppå, glatt det ut så flatt som mulig, og rull håndkleet og plagget stramt sammen fra den ene enden til den andre til du får en kompakt rull som ligner en burrito.
Trykk deretter godt med håndflatene langs hele rullen så håndkleet suger til seg mest mulig vann – på slitesterke plagg kan du ta i litt ekstra, mens ømfintlige stoffer bør presses forsiktig uten å vri eller klemme for hardt. Etter noen få øyeblikk ruller du ut håndkleet og tar ut et plagg som er merkbart mindre fuktig enn før.
Tor Rydder hevder at teknikken kan fjerne opptil 80 prosent av den gjenværende fuktigheten på bare noen få minutter, selv om dette er hans eget estimat og avhenger av materialet, vannmengden, tykkelsen på håndkleet og hvor hardt du trykker. Metoden gjør ikke klærne knusktørre med én gang, men den fjerner nok vann til at tørketiden på stativet blir mye kortere.
Teknikken fungerer aller best på T-skjorter, skjorter, bluser og andre små plagg, men kan også brukes på tykkere klær (som likevel vil trenge lenger tid på å tørke helt). Den store fordelen er at den ikke bruker strøm og er perfekt når du trenger et spesielt plagg tørt i en fei.
Flere smarte triks som setter fart på vintertørken
I tillegg til den norske metoden finnes det flere enkle vaner som får klesvasken raskere tørr om vinteren. De mest effektive grepene handler om å fjerne vann rett etter vask og sørge for at luften sirkulerer godt rundt plaggene.
- Kjør en ekstra sentrifugering: En av de enkleste måtene å korte ned tørketiden på, er å legge inn en ekstra sentrifugering helt på slutten av vasken. Da fjerner maskinen mer vann mekanisk før du tar tøyet ut av trommelen. Dette er spesielt effektivt for håndklær, sengetøy og bomullsplagg som holder på mye vann, men sjekk alltid vaskelappen slik at du ikke skader sarte stoffer.
- Gi klærne nok luft mellom seg: Måten du plasserer tøyet på under tørking påvirker tørketiden direkte. Er plaggene tettpakket, stablet eller brettet oppå hverandre, klarer ikke luften å sirkulere mellom dem, og fuktigheten blir sittende i stoffet. Fordel klærne jevnt med god avstand, heng skjorter og bluser på kleshengere, og pass på at bukser ikke overlapper. Tykke plagg tørker jevnere hvis du snur dem med jevne mellomrom.
- Bruk en luftavfukter: Tørker du ofte klær inne, kan en luftavfukter være svært effektiv – særlig i rom der luftfuktigheten allerede er høy. Apparatet trekker vanndamp ut av luften, noe som øker fordampingen fra klærne og reduserer faren for kondens. Plasser gjerne tørkestativet i et moderat oppvarmet rom, lukk døren og slå på avfukteren for best kontroll på fuktigheten, men husk å følge bruksanvisningen og lufte rommet jevnlig.
- Luft ut der du tørker tøyet: Selv når det er kaldt ute, er ventilasjon ett av de viktigste tiltakene når du tørker klær inne. Uten utskiftning av luft samler fuktigheten seg i rommet, bremser tørkingen og skaper kondens. Det beste er å lufte kort og effektivt ved å åpne vinduene i 5–10 minutter, slik at du får ut den fuktige luften uten å kjøle ned boligen for lenge.
Dette bør du unngå – og nødtrikset når det haster som mest
Selv om det kan virke som den raskeste løsningen å legge våte klær rett på radiatoren, bør du styre unna dette. Klærne hindrer nemlig varmen i å fordele seg godt i rommet, samtidig som vannet som fordamper går rett ut i inneluften og øker luftfuktigheten.
Et langt bedre alternativ er å sette tørkestativet i et oppvarmet rom uten å blokkere radiatoren, slik at klærne drar nytte av romtemperaturen og luften får sirkulere fritt. Har du elektriske ovner, må du også følge produsentens sikkerhetsråd, ettersom tildekking kan føre til overoppheting.
Trenger du derimot en T-skjorte eller bluse i full fart, kan du til slutt gi tørkeprosessen en dytt med hårføneren – aller helst etter at du først har brukt den norske håndklemetoden.
Tor Rydder anbefaler å bruke svak varme, holde hårføneren på trygg avstand fra stoffet og bevege den hele tiden så du ikke overoppheter eller skader plagget. Det fungerer naturligvis ikke for en hel klesvask, men for enkeltplagg i en hastesituasjon kan det redde dagen.