Sofie Hansen
Det er viktig å spise sunt, men det er også viktig å spise til riktig tid, da det har stor innvirkning på din potensielle levetid.
En ny studie publisert i tidsskriftet Aging Cell har avslørt hvilket intervall mellom måltider som er mest gunstig for å redusere risikoen for dødelighet. Moderat inntak viste seg å være den mest passende løsningen.
Ifølge studien, som ble publisert i Aging Cell, kan tidspunktet for måltider påvirke hvor lenge du lever. Det finnes et spesifikt tidsintervall for spising som reduserer risikoen for tidlig død og øker sjansene for et lengre liv.
Resultatene viste at risikoen for dødelighet var lavest blant personer som hadde et spisevindu mellom 11 og 12 timer. Kortere spisevinduer – under åtte timer – og lengre perioder – over 15 timer – var assosiert med høyere dødelighet, rapporterer Notícias ao Minuto.
Dietter som begrenser antall timer med matinntak viste bedre resultater, inkludert forbedret blodsukker og kolesterolnivå, redusert stress og bedre kardiovaskulær helse.
Når er det best å spise?
Målet med studien var å finne en mulig sammenheng mellom måltidstidspunkt og levetid. Over 33 000 personer deltok i studien. Den laveste dødeligheten ble observert hos de som spiste innenfor et vindu på 11 til 12 timer daglig.
Personer som spiste mindre enn åtte timer om dagen hadde omtrent 34 % høyere risiko for å dø tidligere sammenlignet med gruppen med et spisevindu på 11–12 timer.
Deltakere med spiseperioder lenger enn 15 timer hadde derimot 25 % høyere risiko for å utvikle sykdommer. Studien viste også at kvinner hadde høyere risiko med korte spisevinduer, mens menn ikke opplevde noen signifikant endring.
Derfor anbefales mer moderate spisetider hvis du ønsker de beste helsefordelene. Altfor restriktive kostholdsplaner kan være skadelige i det lange løp.
Når spiser du frokost?
Sen frokostspising kan være knyttet til ulike helseproblemer, ifølge en studie publisert i Communications Medicine.
Ifølge forskere har personer som spiser frokost senere økt risiko for å utvikle både fysiske og psykiske lidelser, inkludert tretthet, dårlig munnhygiene, angst og depresjon.
Enda mer bekymringsfullt er det at sen frokost også har blitt knyttet til en høyere risiko for tidlig død. For hver time frokosten ble utsatt, økte risikoen for dødelighet med 10 %. Forskerne understreker imidlertid at dette ikke nødvendigvis er en direkte årsak-virkning-sammenheng, men snarere en statistisk sammenheng.
«Etter hvert som folk lever lenger takket være medisinske fremskritt, blir det viktigere å opprettholde livskvaliteten», fortalte Hassan Dashti, en av forfatterne av studien, til Medical News Today.
«Eldre mennesker har høyere risiko for kroniske sykdommer, tap av funksjon og tap av uavhengighet. Forskning på ikke-medisinske alternativer for å fremme sunn aldring – som kosthold, søvn og livsstil – kan bidra til å redusere sykdomsbyrden og sikre sunnere liv i alderdommen.»
