Rasmus Frøkjær Kristensen
Den nye løsningen brer om seg raskt og kan både spare penger og bedre hygienen.
Hverdagen er full av faste vaner som vi sjelden stiller spørsmål ved.
Mange rutiner i hjemmet går helt av seg selv, rett og slett fordi de alltid har fungert godt.
Likevel har flere husholdninger begynt å tenke nytt rundt selv de mest grunnleggende innkjøpene.
Et økt fokus på miljøet får mange forbrukere til å se med nye øyne på varene som fyller skapene hjemme.
Kanskje står vi foran et markant skifte som kan endre en av våre eldste hverdagsrutiner fullstendig.
Det skriver mediet Kvety.
En moderne erstatning
Som en mulig løsning ser flere boligeiere mot utlandet, der asiatiske land for lengst har funnet et alternativ.
Her har moderne dusjtoaletter med innebygd spyling fått stadig større utbredelse som en erstatning for toalettpapir.
Løsningen fjerner behovet for papir, ettersom en liten dyse gjør jobben med temperert vann før apparatet sørger for lufttørking.
Miljøforkjempere roser metoden fordi den eliminerer behovet for kjemikaliene som brukes i papirindustrien.
Et dusjtoalett kan raskt gjøre et helt vanlig toalettbesøk om til noe som minner om en luksuriøs spaopplevelse.
De smarte løsningene byr nemlig ofte på både setevarme og sensorer som frigir en frisk duft.
En ny installasjon koster som regel mellom 10.000 og 20.000 kroner.
Til gjengjeld blir de faste utgiftene betydelig lavere når husstanden ikke lenger må bære dyre papirruller hjem fra supermarkedet.
Ett enkelt grantre gir nemlig nok råstoff til 810 ruller, noe som bare dekker rundt to års forbruk for en gjennomsnittlig familie.
Mye tyder på at de populære rullene snart kan høre fortiden til.
Trær forsvinner
Oppmerksomheten rettes nå mot badet, der papirrullen lenge har vært en selvskreven del av norske hjem.
Klimaeksperter slår nå alarm om den enorme belastningen produksjonen fører med seg.
Mange tror feilaktig at det myke materialet utelukkende kommer fra ufarlig gjenbruk.
Sannheten er derimot at store mengder gran, furu og bjørk felles for å dekke verdens enorme forbruk.
Miljøbelastningen stopper heller ikke når skogen er hogd.
Selve produksjonen krever nemlig enorme mengder energi og vann, og produsentene bruker sterke blekemidler for å oppnå den kritthvite fargen.
