De finnes på kjøkkenet, badet og i skapene våre. Nå forteller en kreftlege hvilke fem vanlige produkter han selv forsøker å unngå eller begrense bruken av.
Mange produkter vi bruker hver eneste dag inneholder ulike kjemiske stoffer. Det betyr ikke at produktene er farlige ved normal bruk, men enkelte stoffer har blitt undersøkt for mulige sammenhenger med kreft.
Den medisinske onkologen og hematologen Sudarson Vishnu Kollimuttathuillam har derfor pekt ut fem typer produkter han personlig velger å styre unna eller bruke mindre av.
Han understreker samtidig at det ikke er noen grunn til å bli redd for vanlige produkter i hjemmet.
Tanken er først og fremst å redusere unødvendig eksponering når det finnes enkle alternativer.
1. Sterkt parfymerte produkter
Først på listen står sterkt parfymerte produkter, blant annet enkelte typer luftfriskere.
Slike produkter kan frigjøre flyktige organiske forbindelser, ofte omtalt som VOC, i luften.
Mulige helseeffekter ved langvarig eksponering for slike stoffer har blitt undersøkt.
Det finnes imidlertid begrenset dokumentasjon for at vanlig bruk av luftfriskere i seg selv fører til kreft. Det skriver mediet pensionist.
Kreftlegen foretrekker selv enklere løsninger, som å åpne vinduene og lufte ut.
2. Gamle plastbeholdere
Også gamle eller skadde plastbokser til oppbevaring av mat står på listen.
Små mengder kjemiske stoffer kan overføres fra plasten til maten.
Det finnes likevel ikke sikre bevis for at det å oppbevare mat i plastbeholdere i seg selv fører til kreft hos mennesker.
Når det er mulig, velger Kollimuttathuillam selv beholdere av glass eller keramikk.
3. Tradisjonelle møllkuler
Et annet produkt legen unngår er tradisjonelle møllkuler som inneholder naftalen.
Naftalen er klassifisert som mulig kreftfremkallende for mennesker, men dokumentasjonen for kreft hos mennesker er fortsatt begrenset.
Det er nok til at kreftlegen personlig velger å holde slike produkter ute av hjemmet.
4. Kraftige rengjøringsmidler
Vanlige rengjøringsprodukter regnes generelt som trygge når de brukes riktig.
Likevel kan enkelte sterke rengjøringsmidler frigjøre kjemikalier og irritere blant annet hud, øyne og luftveier.
Kreftlegen velger derfor det mildeste rengjøringsproduktet som klarer jobben, samtidig som han sørger for god lufting.
5. Unødvendige sprøytemidler
Siste punkt på listen er plantevernmidler og insektmidler som det ikke er nødvendig å bruke.
Enkelte slike midler har blitt undersøkt for mulige forbindelser til kreft, særlig ved høy eller gjentatt eksponering.
Det betyr ikke at all bruk av slike produkter gir kreft. Legens tilnærming er i stedet å begrense eksponeringen dersom produktet ikke er nødvendig.
Ingen grunn til panikk
At et stoff har blitt undersøkt for en mulig sammenheng med kreft betyr ikke automatisk at et vanlig produkt er kreftfremkallende ved normal bruk.
For flere av produktene på listen er dokumentasjonen begrenset eller usikker.
Kreftlegens råd handler derfor ikke om å tømme skapene hjemme.
Han velger selv å redusere unødvendig eksponering der det finnes enkle alternativer, som glass fremfor gammel plast, utlufting fremfor sterke dufter og mildere rengjøringsmidler når det er tilstrekkelig.