Pågen Gifflar, disse små svenske rullene av kanel og nostalgi, har lenge vært en trygg snack til kaffen. Men i 2025 trenger vi mer. Vi trenger smeltet sukker, crispy kanter og muligheten til å legge vaniljeis på toppen uten at noen hever et øyenbryn.
Og ved å gi dem litt ekstra kjærlighet kan du løfte den lille snacken til et dessertnivå som får øyenbryn til å heve seg og engler til å synge.
Glem alt du trodde du visste om kanelboller. Sleng dem i vaffeljernet og bli et dessertgeni på under fem minutter.
Vi trodde vi hadde sett alt innen TikTok-mat og kreative vaffeloppskrifter.
Men så kom den: Gifflar i vaffeljernet. Og vi sier bare én ting – halleluja og takk for oppfinnsomhet!
Sånn gjør du det – steg for steg
Finn frem vaffeljernet og sett det på full varme.
Legg en klatt smør i midten og la det smelte.
Dander 7–8 Gifflar utover jernet – tett i tett, som et lite bolleteppe.
Lukk jernet og vent i spenning. Her skjer magien: Kanel, sukker og gjærdeig møtes og forvandler seg til en gyllen, karamellisert kanelvaffel.
Når den er gyllen og sprø, server med vaniljeis, friske jordbær og et dryss melis.
Resultat? En slags hybrid mellom vaffel, kanelsnurr og dessertguddom.
Det er sprøtt, søtt, lunt – og fullstendig uimotståelig.
Bonus-tips for de ekstra kreative
Legg inn en bit mørk sjokolade mellom giflene før du steker – så smelter det inni.
Prøv med en liten skje nugatti eller peanøttsmør i midten.
Dryss på litt havsalt etter steking for den salte kontrasten.
Eller gå for full luksus og server med pisket krem, karamellsaus og hakkede nøtter.
Et nytt nivå for kanelbollen
Kanskje trodde du at Gifflar var forbeholdt matbokser og svenskehandel. Kanskje har du spist dem rett fra posen i sofaen med Netflix og ingen skam i livet. Men nå er det på tide å gi dem nytt liv – i vaffeljernet.
Det er raskt, enkelt og helt ærlig: sykt godt.
Og du? Du trenger ikke fortelle noen at du fant oppskriften på internett. Bare server med et smil og ta æren.
For i en verden full av hverdager, er det faktisk lov å gjøre litt mer ut av Gifflar.
