Hva har egentlig reinkjøtt og champagne til felles? Begge forbindes med kvalitet, tradisjon – og kanskje noe som ikke akkurat er hverdagskost. Men kan virkelig kjøtt fra rein som beiter på fjellviddene i Norge havne i samme liga som de franske luksusboblene?
På Reinkjøttkonferansen 2025 i Tromsø var nettopp dette spørsmålet i fokus. Kan reinkjøtt bli en beskyttet og ettertraktet merkevare, slik som champagne?
Fra fjell til festbord
Reinkjøtt kommer fra dyr som lever fritt og beiter på naturens premisser hele året. Det gir ikke bare et unikt og bærekraftig produkt – det gir også kjøttet en særegen smak og kvalitet. Derfor er det mange som mener at dette bør anerkjennes på samme måte som matvarer med geografisk beskyttelse.
Underveis i konferansen kom svaret:
Ja – reinkjøtt kan få samme status som champagne. Ikke i form av bobler og nyttårsskåler, men gjennom en merkeordning som sikrer at kun kjøtt fra bestemte områder – med spesifikke produksjonsmetoder – får bære navnet.
Et eksempel er "Rein fra Jotunheimen", som allerede i 2021 fikk den offisielle betegnelsen Beskyttet geografisk betegnelse. Det betyr at kjøttet må komme fra akkurat dette området og være produsert etter gitte retningslinjer.
Mer enn bare smak
Men det stopper ikke ved smak og kvalitet. Reinkjøtt er også et helsefunn. Det er magert, proteinrikt og fullt av næringsstoffer. Professor Magritt Brustad fra UiT viste til forskning som blant annet peker på lavere jernmangel blant kvinner som spiser mye reinkjøtt.
Unge stemmer som Aina Haugom Nordfjell og Nils Anders Appfjell pekte også på behovet for å tenke nytt. Aina bruker TikTok for å nå ut til unge – og oppfordret flere til å gjøre det samme.
Luksus med røtter
Selv om reinkjøtt neppe havner i champagneglass med det første, er det klart at produktet har potensial til å bli et kulinarisk ikon.
Med beskyttet navn, bærekraftig produksjon og helsefordeler kan reinkjøtt bli det nye symbolet på nordisk luksus – rett fra vidda.
