Advarer: Fremmede arter sprer seg raskt i norske farvann

På få år har flere fremmede marine arter slått rot i norske havområder. Noen av dem sprer seg så raskt at forskere frykter konsekvensene kan bli store for økosystemene.

Arter som asiatisk strandkrabbe, penselkrabbe, havnespy, en ny rødalgetype og en skjellart fra Mexicogolfen er blant dem som har etablert seg. Flere av disse formerer seg i et høyt tempo og konkurrerer med lokale arter om mat og leveområder. Det skriver DinSide

Krabber i rekordfart
Asiatisk strandkrabbe og penselkrabbe har på kort tid blitt svært tallrike i Oslofjorden og langs deler av Sørlandskysten.

Begge artene ble først registrert her i 2019–2020 og kan formere seg opptil fire ganger i året. Mest sannsynlig kom de til landet som larver fra Sverige eller Danmark.

Ny skjellart i Telemark
I Frierfjorden har forskere funnet en skjellart som aldri før er registrert i Norge. Arten har trolig kommet hit via ballastvann fra Østersjøen, og den finnes opprinnelig i Mexicogolfen. I fjorden har bestanden allerede vokst seg stor.

Klimaet gir fart på invasjonen
Varmere somre og høyere havtemperaturer bidrar til at fremmede arter sprer seg raskere. Havforskningsinstituttet har påpekt at marine hetebølger, som den norske kysten opplevde i fjor, gir arter et ekstra løft i reproduksjonen.

“Varme somre gjør at artene får en skikkelig boost på reproduksjonen”, sier forsker Vivian Husa.

Havnespy – en krevende utfordring
En av de mest problematiske nykommerne er havnespy, et kolonidannende sekkdyr som kom til Norge i 2020. Den dekker store flater på havbunnen og sprer seg raskt via skipsfart. Ifølge Husa “gror havnespy overalt og gir betydelig effekt på havbunnen”.

Flere på vei inn
Over 120 arter står nå på Artsdatabankens såkalte «dørstokk-liste». Disse er ennå ikke etablert i Norge, men kan komme til å gjøre det. Blant dem er svartmunnet kutling, en fisk som allerede finnes langs svenskekysten.

“Den kan potensielt utkonkurrere norske kutlinger”, advarer Husa.