For mange er den bitre, velduftende, oppkvikkende drinken både en livsstil og et fast morgenritual. Globalt drikker vi opptil tre milliarder kopper kaffe om dagen.
Men kaffeproduksjon er blitt en problematisk affære med syke mennesker og dyr på samvittigheten.
Kaffeplanten har de siste årene opplevd flere og flere angrep fra insekter, bakterier og sopp som følge av at kaffe siden 1990-tallet har blitt dyrket som monokultur i større grad og muligens forsterket av klimaendringer.
Dette har ført, spesielt på de store kaffeplantasjene, til et høyere forbruk av sprøytemidler, som er bøndenes primære våpen mot de uønskede gjestene.
I Brasil, som både er verdens største kaffeprodusent og verdens største forbruker av plantevernmidler, har bruken av kjemiske sprøytemidler i landbruket økt med 190 % på ett tiår. Anslag viser at det trolig brukes omtrent 38 millioner kilo sprøytemidler per år i brasiliansk kaffeproduksjon.
Dette skriver Københavns Universitet i en pressemelding.
Siden 2019 har 475 nye plantevernmidler blitt godkjent i Brasil. Over en tredjedel av dem er ikke godkjent i EU på grunn av deres giftighet.
«Problemet er at det kommer flere og flere rapporter om sprøytemiddelforurensning i grunnvann og økosystemer og skadevirkninger hos dyr og mennesker i områder hvor det dyrkes kaffe – fra hudsykdommer og pustevansker til høyt blodtrykk, organskader, kreft og hjerte- og karsykdommer .
Alt dette er tilsynelatende direkte knyttet til bruken av plantevernmidler i kaffeproduksjonen, sier Athina Koutouleas, stipendiat ved Institutt for geovitenskap og naturforvaltning, og fortsetter:
«Hvis vi fortsatt skal kunne nyte morgenkaffen vår i fremtiden, må vi slutte å produsere kaffe som om morgendagen ikke eksisterte. Plantevernmidler er effektive mot skadedyr og plantesykdommer og kan umiddelbart gi kaffebøndene høy avling, men på sikt skyter man seg selv i foten ved å ødelegge miljø og helse», sier Athina Koutouleas.
Forskerne peker på ulike strategier som bærekraftige alternativer til de tradisjonelle kjemikaliene. En av dem er dyrkbar skogbruk. Dette betyr at avlinger og trær dyrkes på samme arealer.
Og den metoden ville faktisk bringe dyrking tilbake til de opprinnelige "røttene" til kaffeplanten. I tillegg peker forskerne på mer bruk av biologisk bekjempelse, hvor man i stedet for kjemiske sprøytemidler bruker bakterier, sopp og insekter i felten, som er naturlige fiender av de skadelige organismene.
Den tredje mulige strategien forskerne trekker frem er en ny genomisk teknikk kalt RNA-interferens, hvor du sprayer RNA-molekyler på avlingen, som deretter slår av vitale gener i skadedyrene som angriper den.
En av de store fordelene med teknikken er at man kun treffer skadedyret og at stoffet raskt forlater miljøet. Denne teknikken er testet på en rekke avlinger, men ennå ikke på kaffe.
Problembarna er storbøndene
Mellom 70 og 95 % av alle verdens kaffebønder er småskalabønder med mindre enn fem hektar jord. De aller fleste av dem bruker ikke sprøytemidler og bruker allerede dyrkbar skogbruk i en eller annen grad.
Resten er storskalabønder, typisk funnet i Brasil og Vietnam, som står for en uforholdsmessig stor andel av den globale produksjonen. De er «problemet», sier Athina Koutouleas
