Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse fra NAV som skal sikre inntekt for personer som på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp til å komme i arbeid.
Ordningen ble innført i 2010 og har over tid svingt i takt med både regelendringer og samfunnskriser.
Nå viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at det er en eksplosiv økning i bruken av tilskuddet - og sørlig en befolkningsgruppe skiller seg ut.
Ved utgangen av 2024 mottok hele 157.500 personer AAP, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det tilsvarer 4,4 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år.
Det mest oppsiktsvekkende i rapporten er veksten blant innvandrere fra EU/EØS og vestlige land, hvor antallet mottakere har doblet seg – en økning på hele 100 prosent på fem år, fra 6 600 til 13 200 personer.
Også innvandrere fra Afrika og Asia har hatt en markant økning på 85 prosent, mens veksten i befolkningen ellers ligger på 27 prosent.
Arbeidsinnvandrere topper veksten
Det er ikke flyktninger som først og fremst trekker opp tallene.
Ifølge SSBs analyse er det arbeidsinnvandrere som har den største økningen i nye AAP-mottakere – opp hele 142 prosent fra 2019 til 2024.
De som kom til Norge gjennom familiegjenforening følger like etter med 98 prosent vekst.
Yrker med høy risiko
Pandemien og ettervirkningene har påvirket spesielt utsatte yrker.
Innvandrere fra Afrika og Asia er ofte sysselsatt i salgs- og serviceyrker, mens EU/EØS-innvandrere dominerer i håndverksyrker.
Begge gruppene er også overrepresentert som renholdere og hjelpearbeidere – yrker som ifølge SSB har hatt størst økning i sykefravær etter pandemien.
Større trykk på velferdssystemet
Tallene fra SSB tegner et bilde av en voksende gruppe langtidsmottakere av AAP, og flere med lang botid som først nå oppfyller kravene.
Selv om nye regelendringer har strammet inn, peker utviklingen mot økende press på trygdesystemet – spesielt fra innvandrergrupper som tidligere ikke hadde tilgang til ytelsen.
