Avsløres: Ideen om å kjøpe Grønland kom slett ikke fra Trump

Donald Trumps fascinasjon for Grønland har blitt et av de mer uvanlige kapitlene i moderne amerikansk utenrikspolitikk.

Det som i utgangspunktet hørtes ut som et eksentrisk eiendomsforslag, har siden vekket alvorlige spørsmål om nasjonal sikkerhet, internasjonal innflytelse og Arktis’ fremtid.

Mangeårig venn stod bak

For Grønland strekker innsatsen seg langt utover den amerikanske presidentens ambisjoner. Øyas strategiske beliggenhet, naturressurser og voksende geopolitiske betydning har tiltrukket seg betydelig internasjonal oppmerksomhet, spesielt ettersom konkurransen om innflytelse i Arktis intensiveres.

Men mens Trump har blitt det offentlige ansiktet utad for Washingtons interesse i å erverve Grønland, kom den opprinnelige inspirasjonen ifølge rapporter fra noen helt andre, melder den grønlandske allmennkringkasteren KNR.

Og denne personen får nå fornyet oppmerksomhet etter avsløringer om en amerikansk investering knyttet til en fremtredende grønlandsk politisk figur.

I sentrum av historien står milliardæren Ronald Lauder, en mangeårig venn av Trump hvis engasjement på Grønland har vekket ubehagelige spørsmål om forholdet mellom forretningsinteresser og amerikanske politiske ambisjoner.

Milliardæren som angivelig ga Trump ideen

Trump uttrykte først offentlig sin interesse for å kjøpe Grønland i 2019, noe som førte til utbredt mistro og betydelige diplomatiske spenninger.

Forslaget ble allment assosiert med presidentens bakgrunn innen eiendom, men rapportering fra danske TV 2 i 2022 pekte på en annen opprinnelse.

Ifølge TV-kanalen hadde ideen blitt foreslått for Trump av Ronald Lauder, den amerikanske kosmetikk-milliardæren og arvingen til Estée Lauder-formuen.

Lauder og Trump har kjent hverandre siden studietiden, noe som gir forretningsmannen en personlig forbindelse til presidenten som strekker seg tiår tilbake.

I motsetning til mange observatører som i utgangspunktet behandlet Grønland-forslaget som en politisk kuriositet, har Lauder angivelig vært ganske seriøs med muligheten for amerikansk eierskap.

Hans interesse har også vekket oppmerksomhet fra forskere som studerer det stadig mer kompliserte forholdet mellom Grønland, Danmark og USA.

Avsløringer om investeringer

En av dem er Heini í Skorini, forsker i internasjonal politikk ved Færøyenes universitet som spesialiserer seg på sikkerhetspolitikk i Arktis og Nord-Atlanteren.

I podcasten Rigsrådet identifiserte Skorini Lauder som en betydelig figur bak den bredere diskusjonen om Grønlands fremtid.

«Og bak hele denne debatten ligger en frykt for denne amerikanske forretningsmannen, Ron Lauder, som har nære bånd til Trump og som har vært helt åpen om at han mener USA burde eie eller erverve Grønland», sa han.

Hans kommentarer kom under episoden den 18. september 2026 med tittelen Pengeregn over Grønland.

Diskusjonen fulgte etter avsløringer om en amerikansk investering som involverte en tidligere grønlandsk regjeringsminister.

Millioner kroner og et hus i Nuuk

Den siste kontroversen gjelder en eiendomstransaksjon i Nuuk, Grønlands hovedstad.

Ifølge den grønlandske allmennkringkasteren KNR overførte den amerikanske investeringsgruppen Greenland Development Partners LLC i underkant av 5,4 millioner danske kroner til selgeren av et hus i juni 2026.

Transaksjonen var knyttet til finansiering arrangert for Jørgen Wæver Johansen, en tidligere grønlandsk regjeringsminister som hadde fire ministerposter mellom 1999 og 2007.

Johansen er også gift med Grønlands nåværende utenriksminister, Vivian Motzfeldt.

Den familiekoblingen har naturligvis tilført politisk følsomhet til transaksjonen, spesielt med tanke på den voksende debatten om amerikansk innflytelse på Grønland.

Benekter personlig kontakt

Investeringsgruppen har blitt koblet til Lauder, hvis langvarige forhold til Trump gjør det finansielle arrangementet spesielt bemerkelsesverdig.

Johansen bestrider imidlertid påstanden om at amerikanerne kjøpte eiendommen for ham.

Han hevder at arrangementet ble strukturert på vanlige kommersielle vilkår, inkludert egenkapital og lån.

Ifølge Johansen tilhører eiendommen hans eget selskap, Inuit Properties Greenland.

Han har også benektet at Lauder personlig deltok i kjøpet.

Disse distinksjonene er viktige. Den rapporterte overføringen av midler fastslår ikke i seg selv at Johansen mottok en gave, at transaksjonen var upassende eller at den amerikanske presidenten hadde noen innblanding.

Ikke desto mindre har kombinasjonen av en politisk koblet grønlandsk figur, en amerikansk investeringsgruppe og en milliardær assosiert med Trumps Grønland-ambisjoner vekket spørsmål.

En eiendomsaffære med mye større politiske implikasjoner

For Skorini illustrerer kontroversen en bredere utfordring for Grønland og Færøyene.

Begge territoriene har sine egne økonomiske prioriteringer, men deres internasjonale relasjoner krysser også Danmarks og dets alliertes sikkerhetsinteresser.

Grønland trenger spesielt eksterne investeringer for å støtte økonomisk utvikling.

Utenlandsk kapital kan bidra til å finansiere bedrifter, infrastruktur og andre prosjekter som ellers ville ha vanskelig for å tiltrekke seg tilstrekkelig finansiering.

Men kilden til disse pengene blir politisk følsom når investorer har koblinger til utenlandske regjeringer eller strategiske ambisjoner som involverer territoriet.

Vanskeligheten ligger i å avgjøre hvilke investeringer som representerer legitime kommersielle muligheter og hvilke som kan ha nasjonale sikkerhetsimplikasjoner.

Vekker bekymring

Fra Nuuks perspektiv kan amerikanske penger tilby økonomiske fordeler.

Fra Københavns perspektiv kan visse transaksjoner vekke bekymring for utenlandsk innflytelse eller den danske riksfellesskapets bredere sikkerhet.

Og fra Tórshavn vekker debatten lignende spørsmål om mindre nordatlantiske samfunns frihet til å etablere sine egne økonomiske partnerskap.

Skorini mener at de konkurrerende interessene gjør tydelige regler spesielt viktige.

Forsker etterlyser tydeligere regler for utenlandske investeringer

Tidligere i 2026 var Skorini medforfatter av en rapport med Sara Olsvig som undersøkte spørsmål rundt utenlandske investeringer og sikkerhet.

Deres argument var at myndighetene trenger tydeligere og mer objektive standarder for å identifisere potensielt problematiske investeringer.

I stedet for å behandle hver utenlandsk investor med mistenksomhet, bør beslutningstakere etablere transparente kriterier for å avgjøre når en transaksjon fortjener ytterligere granskning.

En slik tilnærming kan bidra til å beskytte nasjonal sikkerhet uten å unødvendig avskrekke legitime investeringer.

Internasjonal interesse vokser

Grønland har allerede arbeidet med lovgivning for å granske utenlandske investeringer som kan utgjøre sikkerhetsrisikoer.

Spørsmålet har blitt stadig mer relevant ettersom den internasjonale interessen for Arktis fortsetter å vokse.

USA har langvarige militære og strategiske interesser på Grønland, mens øyas beliggenhet mellom Nord-Amerika og Europa gir den betydelig geopolitisk betydning.

Mot den bakgrunnen kan kommersielle transaksjoner tiltrekke seg oppmerksomhet langt utover deres umiddelbare økonomiske verdi.

Et eiendomskjøp som ellers ville forbli en relativt lokal forretningssak, kan derfor bli en del av en mye større debatt om innflytelse og suverenitet.

Den tidligere ministeren bestrider anklagene

Til tross for oppmerksomheten rundt transaksjonen har Johansen fortsatt å avvise karakteriseringen av arrangementet som et amerikanskfinansiert huskjøp på hans vegne.

Hans forklaring er at eiendommen ble ervervet gjennom en kommersiell finansieringsstruktur og eies av Inuit Properties Greenland.

Han har også hevdet at Lauder ikke var personlig involvert.

Skorini har imidlertid stilt spørsmål ved den åpenbare diskrepansen mellom Johansens offentlige forklaring og hvordan transaksjonen har blitt beskrevet i medierapporter.

Forskeren mener at denne inkonsekvensen er en av de mer uvanlige aspektene ved saken.

Ubesvarte spørsmål

Likevel etterlater den offentlig rapporterte informasjonen viktige spørsmål ubesvart, inkludert de eksakte vilkårene for finansieringsarrangementet og omfanget av eventuell innblanding fra Lauder utover hans rapporterte kobling til investeringsgruppen.

Uten disse detaljene ville det være for tidlig å konkludere med at transaksjonen var ment å sikre politisk innflytelse.

Det er heller ingen bevis i den fremlagte rapporteringen for at Trump beordret eller kjente til eiendomsarrangementet.