Vill pastinakk (Pastina sativa var. hortensis), også kjent som hogweed eller "Den giftige skjønnheten", er en plante som har blitt synonymt med sommerlandskap.
Med sine høye, lett gjenkjennelige utstillinger av gule blomster og innbydende grønne blader, kan vill pastinakk være et fortryllende syn som mange forbinder med flotte norske blomsterenger.
Dessverre skjuler denne planten en skjult fare som kan true både miljøet og menneskers helse.
Problemet er nemlig at den i tillegg til å være giftig, også sprer seg med lynets hastighet og kvelder andre blomster og planter på sin vei.
Sprer seg fort
Vill pastinakk har vist seg å være aggressivt og invasivt, noe som betyr at det raskt sprer seg og fortrenger innfødte planter.
Denne invasive arten trives i et bredt spekter av habitater, inkludert veikanter, enger og til og med skogkanter.
Ifølge Artsdatabanken finnes planten på Østlandet, Sørlandet og i Sør Trøndelag, og det er forventet at den vil dukke opp i en rekke andre fylker i årene som kommer.
"Vi anslår basert på dagens ekspansjonshastighet i underkant av en dobling i forekomstareal de kommende 50 år", skriver Artsdatabanken på sine hjemmesider.
Der slåes det også fast at "Varieteten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt."
Men det er effekten giften fra planten har på mennesker som bekymrer mange.
Artikkelen fortsetter under bildet
Kilde: Artsdatabanken
Kan gi blemmer og utslett
Saften fra planten inneholder kjemikalier som reagerer med sollys og kan forårsake brannskader og blemmer på huden til mennesker som kommer i kontakt med dem. Dette fenomenet kalles fytodermatitt og kan være ekstremt smertefullt og etterlate arr.
Barn og personer med sensitiv hud er spesielt utsatt for de farlige effektene av ville pastinakk. Derfor er det viktig å ta de nødvendige forholdsregler for å unngå kontakt.
Skader huden
Giftinformasjonen og FHI kan bekrefte at det i medisinsk litteratur har vært rapportert tilfeller av hudreaksjoner etter eksponering for plantesaften fra hagepastinakk (Pastina sativa var. hortensis) hos mennesker.
Planten tilhører gruppen av planter med fototoksiske effekter som kort sagt betyr at giftstoffer i planten kader huden hvis de, når de er i kontakt med huden, utsettes for naturlig eller kunstig sollys.
"Det er ikke rapportert om annen toksisitet, og for eksempel uhellsinntak hos barn er lite farlig, med mindre barnet får en betydelig hudeksponering samtidig. Vurderinger og tiltak etter eksponering for plantesaften på hud vil være tilsvarende kjempebjørnekjeks eller tromsøplame", sier Barbro Johanne Spillum som er Seniorrådgiver i avdeling for akutte forgiftninger ved Folkehelseinstituttet til Dagens.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Foto: Shutterstock.com
Hvis man opplever symptomer som rødhet, kløe eller smerte etter å ha kommet i kontakt med planten, anbefales det å skylle området grundig med såpe og vann og eventuelt oppsøke lege.
Slik fjerner du den
For å bekjempe spredningen av vill pastinakk og beskytte miljøet, er det viktig å ta grep. Her er noen trinn du kan følge:
Identifiser planten riktig: Lær å gjenkjenne vill pastinakk riktig, slik at du unngår å forveksle den med andre ufarlige planter.
Bruk verneutstyr: Hvis du skal fjerne eller håndtere vill pastinakk, bruk verneutstyr som hansker, langermede klær og lukkede sko for å unngå kontakt med plantens saft.
Fjern planten forsiktig: Hvis du har villpastinakk i hagen din, må du kontakte relevante myndigheter eller en profesjonell for å få hjelp til å fjerne den på en trygg og effektiv måte.
Forhindre spredning: Unngå å plukke eller kutte vill pastinakk, da dette kan frigjøre frø og bidra til spredning. Hold øye med områder der planten vokser og rapporter eventuelle funn til lokale myndigheter.
Beskyttelse av vårt miljø og helse er avgjørende.
Ved å være klar over risikoen ved vill pastinakk og ta de nødvendige forholdsregler, kan vi bidra til å minimere virkningen og bevare vårt naturlige miljø for fremtidige generasjoner.
Husk alltid: Nyt naturen, men vær oppmerksom på dens skjulte farer.
Kilder: Environmental Protection Agency (EPA), National Park Service, National Capital Poison Center, Folkehelseinstituttet
Foto: Shutterstock
